Fra fjell til fjord

- bokstavlig talt.

Ut i tåken

4. september allerede - og "Kom deg ut dagen". Jeg tar med en god venn og labber ivei. Får høstfeeling. Det er grått og vått, men det rare er at det er sommertemperatur. 17 grader.
Tåken henger nedpå men på en god vei går vi gå trygt opp i høyden. Små varder viser vei når vi tar en avstikker ut i det grå.

Trær langs stien dukker plutselig ut av tåken. Det gjør andre turgåere også. Vi er ikke alene selv om det virker sånn i dag.

"Nei du, nå har vi gått langt nok. Skal vi ikke heller stikke ned i sentrum. Jeg skimter en jeg kjenner der nede .... og nå ser det ut som været letter. Tror jeg..."

Enn så lenge

går det an å kose seg på fjellet ..... men høsten kryper nærmere.

Fortere enn dere aner.

Fun fun fun

just one more time? Please!

Trygghet

En ukjent vei føles trygg å gå med en venn ved sin side.

Tut og kjør

Halooooooo. Skjønner du ingen ting?Skulle vi ikke på tur liksom?Jeg sitter jo her og venter på deg.

Du lovet at vi skulle frese litt rundt i nabolaget i ettermiddag ..... Æsj så kjedelig, ..... nå gidder jeg ikke vente lenger ...

.. kvesser heller klørne litt.... Og DA tenker jeg du får fart på deg.!
Da fikk jeg fart på meg ja :-) Omgående.
Jeg er veldig glad i puser og det er det heldigvis mange andre som også er.
Men ikke alle dessverre. Det oppdaget jeg da jeg besøkte bloggen til Tove.

Jaktstart

I går, 10. september startet jakten. Mange har krysset av den datoen på kalenderen for lenge siden og dukker det opp noe som krysser den må det bare vike. Sånn er det bare. Jeg jakter gjerne. Ikke med kuler og krutt, nei der er jeg for pysete. Men med fotoapparatet. Håper stadig på å få inn et godt skudd. Et blinkskudd. Så den 10. var jeg klar.
Jeg fant fram sykkelen og tenkte at skal jeg på jakt må jeg liste meg innpå byttet. Da nytter det ikke med en MC .

Jeg syklet til marken der jeg visste at hjorten tok seg en runde utpå fra tid til annen, men neida, ingen ting i sikte i går kveld.

I forrige uke derimot fant jeg de to her. Jeg listet meg innpå og fikk siktet de inn i objektivet og fyrte løs.

Jeg tror de merket at jeg var der. Men de lot til å ta det helt med ro, jakten hadde ikke startet vet du. Men jeg var strålende fornøyd, jeg hadde fått inn et skudd til Petunia sin Fotosafari.