Dette er stranden i Santa Monica. Alle Route 66 turer slutter (eller starter her). Men det er ikke den turen jeg kjører. Jeg kjører Pacific Wild West som er mye lenger. 
Her har vi stoppet for en rast langs Stillehavet. Kikker på alle de som surfer. De ligger ute i bølgene som små badeender. 
Og et bilde fra der vi spiste lunch andre dagen. Til venstre oppe i fjellet skimtes veien (High way 1) som vi kjørte langs. Spektakulert. Spennende. En opplevelse for livet.
Og her er også utsikten jeg hadde på toppen - innover fjellet. 
Vestlandet har kilometervis med nydelige veier som jeg svært gjerne vil kjøre og innimellom får jeg heldig vis tid til å gjøre akkurat det. I nydelig vær er det ren og skjær fornøyelse, ja nærmest balsam for sjelen å farte rundt slik. Flere steder har jeg besøkt før men det gjør ingen ting, det er stadig noe nytt å oppdage. 
Små perler - som et stille vann, omkranset av grønne lier og snøkledde topper med en vakker himmel som hvelver seg over.... ... ja da er det ikke bare meg som må stoppe opp og fotografere 
......... slik at minnet kan vare "evige" og deles med flere. 
Hadde jeg hatt et koseskaft i tillegg til GoldWingen er jeg sikker på at jeg hadde dradd til "Bloksberg" forlengst. 
Da hadde jeg fløyet over de høyeste topper 
... men nå nøyer jeg meg med å beundre toppene mens jeg venter på ferjen som skal ta meg over fjorden. Så da skjønner vel alle at jeg har nesten ikke tid til blogging.
Det blomstrer i Hardanger i mai - ingen tvil om det - og den som vil se og oppleve det kan ikke vente til neste uke eller til været er akkurat perfekt. Det varer så kort, dessverre, så blomstringsturen må gjennomføres når blomtringen er der. På tross av regn og bare 8 grader. Men jeg bryr meg ikke så mye om det regner en skvett. Lyset er så mye mer spennende og fotografering så mye lettere nå solen ikke skinner fra skyfri himmel. Med rett påkledning kan en tur i regn på 2 hjul bli ganske så fin. Nærmest perfekt vil jeg si. 
Om med denne utsikten langs veien skjønner du hva jeg mener. Ikke sant?
Jeg fikk en fantastisk tur i helgen - hele 270 kilometer - og her er et lite bevis på at det blomstrer som bare det.
Dette er en av farvorittblomstene i mai. Det er fare for at det kan komme flere bilder her på bloggen. 
Spørsmålet er: SER du meg i trafikken? Jeg håper inderlig det!
Leser du historien som du finner her skjønner du hvorfor denne kalles Vespa. 
Det er mye å undres over for en liten jente som opplever våren skikkelig for første gang. 
Hver blomst må beundres og plukkes fra hverandre, 
hver sten må sorteres og vendes rundt
hvert spadetak må telles med
Da er det ekstra godt for den som har en kjær mormor som kan forklare underveis.
Det blir så altfor liten tid til blogging akkurat nå. Eller rettere sagt, jeg tar meg ikke tid! Våren er så nydelig, det er en eksplosjon i farger og jeg må være ute og få det med meg. Stopp tiden - jeg vil nyte dette. Bare stå ute og nyte. 
Om litt kommer alle bakker til å være kledd i gult og epletrærne kommer til å stå i full blomstring. Vestlandet er det vakreste som finnes. For meg :-) Akkurat nå!
I ABC i ord og bilder er vi kommet til bokstaven G. 
Jeg stod klar og tok imot den dagen de kom. Jeg hadde ikke kjørt så stor motorsykkel før så sommerfuglene i magen var ganske mange. Men dette skal jeg klare tenkte jeg! Kjøresesongen var egentlig over så det bar rett på vinterlagring og dermed hadde jeg en hel vinter til å "psyke" meg opp til neste sesong. Jeg leste instruksjonsboken på norsk og engelsk og bestemte meg for at dette går så bra så. Øvelse gjør mester så klart så nå bukserer jeg de nærmere 369 kiloene ganske greit. (...med bensin på tanken er den enda tynge, for ikke å snakke om full oppakking til langtur). Jeg har pr. idag kjørt 50 tusen kilometer på 4 år. Det har blitt mange fine turer, korte som lange. Jeg har møtt mange spennende og glade mennesker, Anemone er en av dem :-) og jeg har opplevd mye glede underveis. Naturen har stått i fokus på alle mine turer og det er helt sant som det sies: å kjøre motorsykkel er frihet på 2 hjul. 
Møter du noen gang en som har et sånt jakkemerke på ryggen sin er han helt sikkert enig med meg. Nå er årets sesong i full gang og jeg merker at jeg har mye mindre tid til bloggen. Det er fine varme kvelder her på vestlandet og jeg er så klart ute og kjører. Enten alene eller sammen med gode venner. 
I kveld har vi hatt en fin runde med kaffestopp og bursdagfeiring for en av gutta. Leser han dette så sier jeg Gratulerer med dagen (Gratulerer er jo en fin G )
Midt i påsken er vi kommet til 6 runde av Petunia sin ABC i ord og bilder.
Med det samme en vakker regnbue dukker opp på en blygrå himmel kommer forventingen om sol og godvær. Og alle de som har gjort ferdig båtpussen i påsken har helt sikkert forventninger om at dette skal bli en knall sesong. 
Jeg fant bilder fra i fjor da jeg var på MC tur til Ervika. De passer fint til min E. 
Kikk på bildene og så står du fritt til selv å tolke Evighet på din måte.
Fjerde runde i Norsk ABC og bokstaven er D. 
Steinblokkene er svært store og mesteparten av denne svære uren består av glimmergneis og noen steder er det soner av granatamfibolitt og granodioritt. Det er her vi finner fram til "Døse". Det er en stor hule som idag blir brukt som attrakson og konsertlokale. Men i tidligere tider sies det at denne spesielle hulen ble brukt som solobservatorium. Bare les her:
I Døsæ på Fykse vart solobservasjonane utført ved å plassera kvit kvarts og bautaforma steinar i solstrålane som passerar inn i hola gjennom opningar i taket og i begge endar.
Om du tar turen til Fykse og besøker Gamlastovo Gardsrestaurant vil verten ta deg med ned i Døse, fortelle litt lokal historie og holde en liten felekonsert for deg og dine gjester. 
Det er mystisk og spennende og stå der i tussmørket og høre på felemusikken. 
Etterpå kan dere alle sitte ute i sollyset og smake på den lokale Cideren. 
Trøste og bære sier jeg. Se hva jeg fikk. Ikke lite dette. Jeg ble kjempeglad for så mye fint. Det fikk nesten ikke plass i postkassen min. Det var en brødkurv i stoff, servietter, lysmansjett, kubbelys, lange lys og ....
.... en skikkelig stilig "snøkrystall" til å plassere gryter på. 
Den er så fin at jeg bruker den nå som pynt.
La meg få presantere dere for "Tett knyttet". 
Er det ikke stilig? Jeg synes det passer perfekt sammen med kjørejakken min. Vi MCjenter liker å pynte oss. I hvertfall jeg :-) Tusen takk kjære Ebba. dette smykke er jeg blitt veldig glad i. Og i dag pynter jeg meg ekstra så klart for nå er MCen kommet på veien.
Sesongen er herved åpnet!!
Det er tid for å tenke på bilringene. Snart skal de på
... eller av, alt ettersom ....... for om litt er det sommer :-)
Champagne. 
Champagne passer til mye, både som følge til god mat og som velkomstdrikke til de store feiringer. 
I boken leser jeg at det er 3 forskjellige druetyper som blir brukt til Champagne. 
Champagne skal nytes .... ikke sprutes. :-) Jeg synes champagne passer til de små feiringer i livet også . Og av og til trenger jeg ikke feire noe en gang. :-)
Mang en dame med sykkel liker Champagne. Fru Bollinger f.eks.....
...... og meg. Jeg vil herved utbringe en skål for Petunia som er opphavsmor og administrator til ABC i ord og bilder. Dette går så det suser. Skål!! 
Og har du ikke Champagne i nærheten duger Cider også.
Her har dere i hvertfall meg og min Bakside. 
Pusekattene fant jeg andre dagen i februar. Nå er de over alt. 
Jeg tror jeg skal lete etter flere sikre vårtegn de neste dagene. 
Vakkert og storslått. Rett og slett Andektig
Stikk innom Petunia og hils på de andre bidragsyterne. :-)
Dette er en sjarmerende gate i Teguise. Hver søndag er det et stort marked der og det måtte vi så klart få med oss. 
Litt av hvert å kjøpe for de som har ledig plass i kofferten. Jeg har vært på "sydentur markeder" tidligere men dette er faktisk noe av det bedre. Mange spennende butikker i tillegg til bodene ute i gatene.
Teguise er en trivelig liten landsby og vel verdt et besøk. 
Markedet stenger kl. 14.00 og vi brukte resten av dagen til tur i nærområdet. Været var strålende og akkurat passe varmt. Langs hele ruten vår blomstret det fint langs veikanten. 
Etter en lang dag i solen var det deilig å strekke leggene på solsengen 
.... og i tillegg prøve ut det lokale ølet. Hvem kan ha det bedre en dag i februar?
og landet på et fargerikt sted hvor jeg har "levd herrens glade dager" hver eneste dag i en uke. Nå er jeg trygt hjemme igjen med fornyet energi og klar for å ta fatt på en fargerik vår. 
Gult er kult!
og i store mengder blir det .... løvetann :-) 
Men kulest av alt er vel denne!! ! 
Og har du en ny trike på tunet har du all grunn til å feire med "Gul Enke"
Jeg håper at du ser mange av de her langs veien. Flere og flere MC entusiaster kjører nå med grønne refleksvester. 
Jeg møtte denne gjengen i fjor da de hadde en stopp ved Låtefoss i Hardanger. 
Det var en lystig gjeng ....
..... og med sine grønne vester var de lett og legge merke til. Hjemturen deres tror jeg gikk via Gudvangen og Lærdal. Da fikk de med seg den 24,5 km lange Lærdalstunnelen. Verdens lengste. 
For at den som kjører der skal få en følelse av å være ute i dagslys noen sekunder er det laget 3 store haller med farget lys i taket. Her er den ene. Grønt gir en følelse av frihet :-)
Vi fortsette med Fargeuken. Tirsdag er BLÅ. 
Ble dette for kjedelig. OK da! Her skal dere få hilse på den blå varianten av en Gold Wing. 
Si hei til "Erna"
Det er stort, det er tungt, har matchvekt på nesten 400 kilo og kommer fram fra gjemselen i slutten av mars. 
Værsegod, her har dere "Rødhette"
Det er vinter på Vestlandet. Veldig vinter. Herlig er det når snøen ligger og lokker meg ut på tur. 
Kunne egentlig gått litt i dvale på vinterstid men neida, her skal det tures. 
Jeg har alltid fotoapparatet med meg og denne gang ble det bilder av alt som har gått i vinterdvale. 
Tja, med et untak da... regner ikke med han som står under treet.
Her står vi i Blåmansveien like før vi kommer opp til Rundemanen (568) og skuer i retning Askøy og Øygarden. De som er kjent i Bergen finner øyene lett på bildet. Men la oss gå høyere opp og zoome litt inn. 
Da kommer øyene nærmere i linsen. 
Og skrur vi litt til får vi med selve broen. Den blir ikke så skarp og fin som en viss herremann får til på sine bilder, men så er vår avstand betraktelig lenger da. Ser dere at han står der og fotograferer?
Når vi først er her oppe skal vi ta en pause og riktig nyte hvor fint her er. Sleng deg nedpå. 
Ut mot havet er nydelig men det er sannelig ikke værst i denne retningen heller. Det nærmeste og minste vannet er Store Lungårdsvann og det største vannet er Nordåsvannet og midt uti der ligger Marmorøyene. Vi kikker altså i retning Fana. Som dere ser så holder solen på å gå ned og da er det vel best at vi gjør det samme. Takk for følget. Og husk at dere må ta en ny tur i løpet av helgen.
Den Norske Turistforening bruker en stor fin T som sin logo. 
Går du i naturen og finner en rød T, feks. på en stein , kan du være sikker på at her har noen fra foreningen vært og merket med maling. Det er bare å gå videre så finner du neste røde T. På denne måten er det ganske greit når en velger en litt ukjent rute eller et øyeblikk har mistet retningen. Poenget er at du må ha blikket med deg i naturen. Jeg prøver å fange detaljer over alt hvor jeg er. 
Som her på vinterstid. Ligner ikke dette litt på Turistforeningen sin logo? En vintervariant? På søndag var det 
Jeg hadde hele sletta for meg selv. Så da slo tanken meg. Her er det perfekt å lage Engler i Snø. 
Broen strekker seg over en svær canyon som heter Rocky Creek og derav navnet på broen, Rocky Creek Bridge. Byggeåret er 1932. Info om broen finner du om du trykker på linken.
Jeg oppdaget boen første gang i 2006, og da jeg stod på kanten og kikket ned i Stillehavet tenkte jeg at her skal jeg tilbake. Og til sommeren går den drømmen i oppfyllelse. 
Flere spennende broer finner du om du besøker Rune sin blogg. Han har liste over "brogyggerne"
... og om litt er jeg midt i traktorveien. 
Det er ganske fint å gå, litt bratt stigning ...
.... men av sånt blir det utsikt.
Det står et infoskilt langs veien og for meg som ikke har gått her før er det helt perfekt. 
Små navneskilt gjør at jeg blir enda bedre kjent. 
Om litt er jeg oppe ved snøgrensen. 
Jeg fortsetter et lite stykke til men tar så til vettet og stopper her. 
Selv om jeg har veldig lyst til å fortsette nøyer jeg meg med utsikten og finner fram termosen. 
Og så kan jeg sitte her og se langt etter alle som går videre. Neste gang, når nakken min er 100% leget skal jeg gå i samme retning. 
Da skal jeg ta med kart, lastet ned fra nettet. og bare GÅ på i motbakkene.
Og da er våren helt sikkert kommet for fullt. Tok du utfordringen til Petunia idag?
Om litt går vi inn i februar måned og da må jeg innrøme at det kribler litt i gasshånden. Tanken på at ny GoldWing sesong nærmer seg gjør meg glad og forventningsfull. Jeg har så utrolig mange fine minner fra tidligere turer og heldigvis blir det tid til noen stopp underveis slik at jeg får fotografert litt. 
Som her ved starten av Gamle Strynefjellsvei. Jeg lurte litt på om jeg skulle kjøre over der men våget ikke siden det er grusvei. Med så stor sykkel som jeg har er det en utfordring. 
Så da ble det til at jeg kjørte den vanlige veien over Strynefjellet. Men det er fint det også. Veldig fint. Langs veiene i Norge kryr det av attraksjoner. 
Se bare her. Jeg stod i Rondane og nøt dette synet. Det var ikke "Vinternatt" men en vakker sommerdag. Kan man be om mer? 
Overnattinger blir det både her og der. Av og til bor jeg storslått. Som her på Bårdshaug Herregård i Orkanger. 
Andre ganger bli det i en litt anne klasse, feks som i skulehuset på Kalvåg. Begge deler er like spennende for meg. 
Byer eller på landet, jeg trives over alt. Dette er Ålesund, og dit reiser jeg gjerne tilbake. 
Etter endt dagsetappe kobler jeg av og ta gjerne et glass med noe spudlende i. Som den gangen jeg var på Lillehammer. Nå tar jeg helg her i Bergen og koser meg videre med bildene mine fra tidligere turer. 
Nye veier ble bygget og de gamle ble utbedret. Veibyggingen i Norge på slutten av 1700-tallet var inspirert av Danmark, og i Danmark var det en fransk veiingeniør (Marmillod) som var overinspektør for veiene. Han inførte det franske prinsippet med rette veier og selv om det var heller vanskelig å få til i Norge, og særlig på Vestlandet, så ble det sånn. Rette veier, og dermed også ganske så bratte. 
Den gang da ble en veistrekning gjerne kalt en rode, og en eller flere personer hadde ansvar for vedlikeholdet. 
Ved veien ble det satt opp steiner, som markerte skillet mellom rodene og insripsjoner i steinene viste hvem som hadde ansvaret. På den måten kunne en unngå diskusjoner om hvem som hadde fått oppgaven av myndighetene. 
Rodesteinene så vanligvis ut som små bautasteiner, ikke stort mer enn en halv meter høye. På steinen stod navnet eller initialene til ansvarshavende og også gjerne årstall. På den steinen jeg fant da jeg var ute på min postgang til Christiania var dette vanskelig å lese. Tidens tann har visket vekk mye av inskripsjonen. 
Men utsikten langs veien som den glade postmann hadde er den samme. Stadig like vakker. Jeg har vært på en postvei tidligere og det kan du lese om her.
På fotobloggen har jeg dette bildet. Anemone lurte på hva den store steinen er for noe. Her kommer en liten forklaring: Statens vegvesen har et prosjekt som de kaller Nasjonal turistvei. Prosjektet går ut på å tilrettelegge veier for "en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre." Det må søkes om å få lov til å kalle en stekning Nasjonal riksvei og det settes flere krav både til sikkerhet langs veien og rasteplasser. Jeg har kjørt flere av strekningene og de er både spennende og vakre. Langs ruten er det laget nydelige rasteplasser og fantastiske utsiktspunkt. Da Riksvei 55 som går over Sognefjellet ble ferdig prosjektert som Nasjonal turistveg i 2003 ble denne store steinen plassert på Mefjellet. Når du kommer østfra er det like ved Fantesteien som er veiens høyeste punkt på 1434 m.o.h. 
Steinen er laget av Knut Wold og står du riktig plassert rammer den inn Smørstabbtindene. 
Steinen er en ypperlig fotoramme :-) og for meg som er steingal er dette midt i blinken. 
Når jeg ser dette skiltet langs en vei vet jeg av erfaring at jeg har opplevelser i vente. Jeg anbefaler på det varmeste at du også kikker etter skiltet og kjører de forskjellige Turistveiene. Jeg håper min lille smakebit langs en av rutene gir deg lyst til å kjøre en hel strekning. God tur!
Oppmuntringer er kjærkomne når jeg føler meg tufs, og mine venner vet å trøste. 
En hel vase full. 
Dette var oppmuntring som gjorde meg svært rørt og glad. 
Så alle som står utenfor min dør slipper jeg gladelig inn. Besøk er kjekt!
I kveld fikk jeg enda en fin hilsen. 
Nakken min fikk seg en god trøkk etter fallet på glatten like over nyttår 
... og mye av tiden så ha jeg det sånn ......
... men gi meg og kiropraktoren litt tid sammen 
Og gaven til meg kom i postkassen idag. Den kom fra Janne Kathrine som har en blogg jeg har besøkt mange ganger. Det var på hennes blogg jeg fant en smykkepose som jeg hadde så lyst til å lage selv. Hun delte villig vekk oppskriften med meg og hjalp meg i gang med Smykkeposene som jeg laget så mange av i fjor på denne tiden.
Se hva fint jeg har fått av henne idag. 
Blogging er gøy. Gaver er glede. 
Hjertelig tusen takk kjære Janne Kathrine for at du muntret meg opp akkurat denne helgen. 
Først et ..... 
så et til.... 
og så et tre til. 
Nytt år - Nye muligheter. Jeg begynner i det små. 
Har satt meg som nyttårsforsett at jeg skal gå flere turer. De turene trenger ikke nødvendigvis være så lange men de skal komme litt tettere enn hva de har gjort.
Og mange bekker små ...osv. Dette er en bro jeg har tenkt å gå ofte over. 
Flere broer finner du om du trykker på logoen.
.JPG)
.jpg)
