Slagghaugene på Røros

Alle som en eller annen gang har vært på Røros har tatt turen opp på Slagghaugene. De ligger tett inntil byen og helt inntil Smelthytta og elven. Etter at koppermalmen hadde gjennomgått en omstendelig prosess i Smelthytta stod en igjen med slagget. Og det var jo ikke så lett å bli kvitt det, og heller ikke så viktig. I dag hadde vi kalt det avfall, men den gang tenkte en ikke som nå og haugene hopet seg opp. Og i dag ligger haugene der, fredet og er kommet på UNESCO sin verdensarven liste.

 Haug og haug... de er store som fjell, men heldigvis lette å bestige.

Når en kommer opp på en sånn topp føler en seg liten. Utsikten er det ingen ting å utsette på.

 Jeg som er så glad i stein måtte så klart kikke etter om det fantes en liten spesiell bit som jeg kunne ta med meg hjem. (lurer på om det var lov.....)

Etter Slagghaugene reiste jeg videre til Rondane...

 og ble på nytt imponert av topper. Men de lot jeg ligge i fred.

Villmarken kaller - Dag 4

Ferden går videre (selv om jeg for lengst er kommet hjem nå :-) )

Fra frodige rike gårder i Østfold drar jeg....

 rett inn i hjertet av villmarka.

Til skog, mygg og trolldom.Det er det som møter meg hvor enn jeg ser.

Innimellom dukker det opp en gård og to, men det er langt imellom. 

 Postkasse stativene vitner om at det bor noen her, men særlig stort nabolag er det ikke akkurat.

Men bevares, det er jo ikke ødemarka heller. Post både ut og inn finnes.

Nærbutikk også og da har en jo det meste en trenger.

 Og FaceBook på denne måten er jo sjarmerende?

Mangler en noe er det bare å etterlyse eller lete etter det en trenger.

 Underholdning i fleng ser det ut til å finnes også. Ørret og laksefiske feks. Spennende det.

  Bare tenk når fisken biter. Da kan det bli en kamp om hvem som kommer først på land.

Jeg drar videre i trygg forvissing om at det gode liv finnes like fullt på storgårder som på småbruk

I farta vinker jeg god tur til han som var på vei for å sjekke dagens oppslag på FaceBook..

Det gode liv - Dag 3

 Jeg er på sporet avl det gode liv.

Sånn føles det i hvertfall når jeg har ferie.

 Jeg gjør det jeg liker. Kjører min flotte store Gold Wing og synes livet er verdt å leve. Har utsikt til vakre rapsåkre hvor enn jeg ser og synes verden sprudler over av farger.

Innimellom bor jeg som en dronning. Innimellom altså. Det gode skal nytes i små prosjoner for å føles stort. Refsnes Gods på Jeløya er et slikt sted der luksus faller meg så vidunderlig naturlig.

 Til og med solnedganene er en dronning verdig. Jeg nyter dette. For i morgen blir det vel kun råd til et busskur og bananer..

Kultur på en søndag - Dag 2

 Søndag er dagen for å få litt kulturell innputt. Etter å ha kjørt litt stopper jeg først ved Hadeland Glassverk. Det kryr av folk som er ute i samme ærend, og i tillegg har NAF stand på område i dag. Kjøring og kultur passer fint sammen. Jeg kikker på Glassblåserhytter g er innom de forskjellige utsalgene og får også med meg utstillinger og historier om Hadeland Glassverk. Mye spennende å se på. Store og små glass, og akkurat de her fanget min interesse. Kjempedigre!! Kommer som nyheter til jul i butikkene kanskje?

 Så drar jeg videre til Kistefoss. Der finner jeg fram til Kistefoss Museum, og skulpturpark. Glass i digre formater der også. Artig.

 Se så spennende. Mange stod her og fotograferte gjennom dette glasset. Inni var det en vannfontene.

 Det var skulturer i alle størrelser og fasonger 

 Min farvoritt ble faktisk denne.

 Litt av hvert å se på med andre ord. Både det jeg forstod meg på og det som var mest til forundring.

På 2 hjul igjen - Dag 1

 Sommerferiestart.

Det betyr for min del en tur på to hjul. Da har jeg lyst til å dra både hit og dit. Høyt og lavt. Jeg har som oftest ingen fastlagt kjøreplan og turen blir lagt etter vær og lyst så det er egentlig veldig usikkert hvor jeg ender. Men nå er jeg i hvertfall på veien igjen og første legg i dag ble helt på Vidden bokstavelig talt.

Jeg kjørte over Hardangervidden. Vilt og vakkert og fortsatt veldig vinterlig. 

 Farlig veitrekning også etter skiltene å dømme, men jeg beholder hjelmen på og klarer meg bra.

 Det er mye snø i fjellet til juni å være og snøsmeldtingen fører til store elver. Spennende å se på.

 Jeg er fornøyd meg dagens kjøring, 344 km ble det, og før jeg tar kvelden løser jeg opp stive MCmuskler med en aldri så liten rusletur på ukjente stier. Første feriekjøredag ble jannen ikke værst.

Tøffinger

som kaster seg ut på bøljan blå

og føler seg fri som fuglen ... .eller fisken :-)

 klarer å lande perfekt

... midt blandt vennegjengen for å dele samme opplevelse.

Tøffinger. Som har frihet på høyt plan.

I farta igjen

Endelig er jeg igang igjen. Både med bloggen og MClivets gleder. Det har gått litt trått med begge deler. PCen tok kvelden og våren viste meg en kald skulder. Men nå, ja nå ser det ut til at alt ordner seg. Laptoppen er vel hjemme igjen, GoldWingen er kommet ut av vinterlagringshiet forlengst og sannelig viste værgudene et mildere vesen i dag. 4 grader fikk jeg servert til frokost, men det tok ikke motet fra meg, så etter å ha krøpet opp til 7 grader var jeg iført hjelm og kjørejakke. Nå skulle det kjøres. På denne årstidene står Hardanger øverst på listen min,

 for å kjøre langs Hardangerfjorden nå er som å kjøre midt i en vakker hage. Ja det er helt sant.

 Løvetann og karse står og smiler i veikanten og vinker til meg fra alle lier. Blomstringen er heller sein i år men i mange hager står likevel kirsebærblomstene i fullt flor.  

 Jeg må rett og slett gå av sykkelen og ta alt i nærmere øyesyn. Til og med lukte må jeg. Som en yr humle.

 Når jeg setter meg på sykkelen for å fullføre kjørerunden min må jeg snu meg like får jeg starter opp mine 1800 cc og kikke meg tilbake og nyte det vakre synet EN gang til.  Denne hagen kommer til å få besøk av meg og mine kjørevenner flere ganger utover våren. For snart står epleblomstene for tur og da må jeg bokstavlig talt -
ut på ny tur.

Mye spennende og himmelsk med MClivet

Spenningen i en god MC tur er mye mer enn selve kjøringen. Det er utrolig spennende å kjøre men det er så mye mer som følger med. Det å oppleve nye steder, se by og land, fjord og fjell, møte andre og slå av en prat, og for ikke å snakke om været. Været er alltid like spennende. Jeg vet aldri hva jeg har i vente på en langtur. Det å kjøre rett inn i full tåke og så plutselig komme ut av tåken og oppleve hvor fin naturen er rundt meg. Det er ren magi! Eller det å suse på langstrakte veier der markene lyser av årets grøde, og så plutselig se noe som egentlig ikke hører hjemme der. Sånn som det døde treet. Kanskje bonden ikke hadde hjerte til å ta det vakre treet ned? Hva vet jeg. Spennende er det. Når en lang dag er over er det godt og finne et kryp inn. Benke seg ute etter et velfortjent og fantastisk måltid og så bare nyyyyyyte resten av kvelden. Det er himmelsk å sitte i fred og ro og bare la natten sige på.

Kveldens spenning er å finne neste dags kjøreetappe. Og like før jeg køyer er planen lagt. Sånne opplevelser er himmelsk for meg. Ja for andre også, så i denne posten nytter jeg sjangsen og sender en hilsen til mine MCvenner Ma og Kj (som jeg møtte i USA) med ønske om god helg.

Og så linker jeg til Petunia som feirer sin Himmelsk post nummer 60.

God helg kjære venner.

Fristelser langs Hardangerfjorden

En kjøretur langs Hardangerfjorden på denne årstiden
er som å kjøre tur midt i en frukthage
der forskjellige sorter frukt henger og frister over altså hvem kan motstå og plukke rett fra treet da?

Lunde bru

Jeg kjører dit vinden blåser.... og veien svinger.
Nå er jeg her. Akkurat her hvor Bruflat ligger. I Etnedal. Ved elven Etna. Her finner jeg Lunde bru. Norges lengste enspens steinhvelvbro. Jeg var her i fjor, sammen med gode venner og ser de dette hilser jeg God Sommer til dem. I år er jeg altså her igjen. Denne gang er det svært så fredelig her. Mens du leser deg opp om Lunde bru .... og blir imponert over hvordan den ble laget... tar jeg meg en slurk alternativt flaskevann før jeg kjører videre.