Fridtjof den frøkne

Lang inne i Sognefjorden, nærmere bestemt Vangsnes står det en staut kar. Ingen liten kar, nei det er en som har den flotte lengden av 10,5 meter. Denne store mannen er en statue plassert på en diger sokkel. Og hvem i all verden finner på noe sånt? Jo det var Keiser Vilhelm II av Tyskland. Keiseren var en flittig gjest i Norge og i tiden før første verdenskrig reiste han hver sommer på tokt med yachen "Hohenzollern" innover Vestlandsfjordene. Han lot seg fasinere av vikingtiden og etter å ha lest sagaen om kong Fritjof og hans kjære Ingeborg (du kan lese den her) ble han så begeistret at han ville ha en statue av Fridtjofen. Han fikk den tyske kunstprofessoren Max Unger til å lage statuen og i 1913 var den ferdig. Den kom til Vangsnes i 15 deler og 100 tyske marinesoldater hjelpte til med å få den på plass. Keiser Wilhelm II såg stort på det meste så denne flotte karen ville han ha opp på en sokkel. Joda, han fikk til det også. Så nå står Fridtjof den frøkne der på sin sokkel og rager 22, 5 meter og har god utsikt ut over sitt rike. Så neste gang du er nær Vangsnes bør du kikke etter han Fridtjof. Han er lett å se, særlig fra sjøsiden og fjorden må du jo krysse uansett på de kanter. Jeg har laget en liten pil så du vet hvor du skal lete. Har du med deg en "frøken" kar kan du la de stå der sammen en stund slik at du får sjekket ut hvem som er djervest. :-)

"Mandagstema" på Petunia sin blogg er Skulptur. Dette kan være mitt bidrag. Klikk her for å se andre sine innlegg.

Linjer og sånn

Etter en helg med fotokurs sitter jeg her litt sånn "matt" tilbake. Kikker i bildemappene mine og lurer på hva er det egentlig jeg har drevet med . Har jeg ikke skjønt noen ting før? Hva tenkte jeg på i desember da jeg fotograferte bringebærbusker i Sogn? Nå vet jeg at linjer er viktige i et bilde. Jeg har lært om komposisjon, Det gyldne snitt, tredeling, kontraster, balanse og .. ja jeg vet ikke hva. Fra i dag av må jeg tenke meg om når jeg tar et bilde.

Jeg har lært om blender, lukker ISO, kompensering. Og jeg har lært at fotografering av snø er vanskelig. (...det var nå enda godt).... Det ender vel med at jeg ikke tør vise et bilde her lenger. Dere tror kanske at jeg har blitt flink etter et helgekurs. Hadde det bare ikke vært så mørkt og regnet sånn hadde jeg vært ute på trening. Nå gjelder det å ikke miste motet.

Isbading

Isbading er i skuddet som aldri før. Om du ikke vil hoppe i det ..... kan du rusle .......

Spasertur i romjulen

Det er herlig å slappe av i julen, men en liten spasertur i romjulen gjør godt. Nå kan du bli med meg på en runde. Men pass på, veiene er faretruende glatte. Vi rusler opp bakken her ....og så vil jeg gjerne vise deg Gaupne gamle kyrkje. Den ligger vakkert til med vid utsikt over bygden. Men samtidig lunt inn under fjellet. Kirken er en gammel langkirke i tre, bygget ca. 1650. Kirken har ca. 130 sitteplasser og er fortsatt i bruk. Går vi et lite stykke til kommer vi til Gaupne kyrkje. Det er også en langkirke i tre, men bygget i nygotisk stil i 1907. Det var i denne kirken jeg var julaften og alle de 230 sitteplassene var i bruk.
Nå tror jeg vi rusler hjem igjen mens det enda er litt dagslys. Men først har vi et lite ærend før vi går i hus. Vi må huske å gi småfuglene litt ekstra god mat. Fortsatt God Jul

Stegastein - Utkikkspunktet over Aurland.

Etter kommentarene å dømme etter forrige innlegg er det flere som har lurt på hva den merkelige "sklia" jeg har vist bilder av er for noe. Så her kommer noen oppklaringsbilder. I fjor ble det bygget en ny fin avkjørsel oppi bakken et godt stykke over Aurland, på Fylkesvei 245. Det har vært et utkikkspunkt der tidligere, Stegastein heter stedet, men nå ble det rustet opp med toalettfasiliteter og samtidig laget en rampe som en kunne spasere ut på, og på den måten få et fantastisk skue ut over landskapet. Dette var en del av det nasjonale turistvegprosjektet og selveste samferdselsminister Liv Signe Navarsete var der da prosjektet ble høytidelig åpnet 2. juni. Byggverket var et lite kunstverk og ble valgt til Årets anlegg 2006.Her er et bilde som jeg tok i fjor juni da jeg besøkte stedet like etter at det var nytt. Det var satt opp en fantastisk mur og toalettet var en opplevelse i seg selv. Det hang nærmest i løse luften.
Rampen var i nydelig limt heltre og plexiglassene som var satt opp gjorde utsikten storslått i alle retninger.
Dette er et bilde som jeg tok nå ved mitt siste besøk og som dere ser så har vær og vind tæret på og gitt trevirket en naturlig fin patina.
De aller fleste våger seg utpå og når en har gått hele rampen til endes blir en aldeles fasinert både av utsikt og av byggverk. Ta turen til Aurland og kjør opp til Stegastein og la deg fasinere av denne merkelige "sklien" :-)

På 2 hjul i Sogn

En MC-tur til Sogn om høsten er tradisjon. Høstens farger er mer intense enn noensinne i år og jeg gledet meg til å oppleve dette og få en lang helg sammen med gode venner. Vi startet fra Bergen fredag middag og i det nydelige høstværet var det en fryd å sette seg på sykkelen.
En stopp på Vikafjellet for å kjenne høstens klare fjell-luft hører med. Det var ikke kaldere enn + 9 grader selv om Kong Vinter allerede hadde vært på besøk på de trakter.
En matbit smaker ekstra godt etter en tur over fjellet :-) og på Vestlandet er det mange fine rasteplasser. Vårt valg falt på Vik i Sogn.
Etter mange timers kjøring og utallige stopp siger kvelden på og det er tid for å slå seg til ro. Jeg har ordnet med overnatting i Luster og alle ble glad da jeg kunne si: "Her skal vi bo".

Og med en utsikt som dette fra terrassen er det bare å nyte det gode liv.
Solen kommer med sine varme stråler neste morgen og vi planlegger en liten utflukt.
Forskjellige alternativer ble diskutert men til slutt ble vi enige om Fjærland. Vi fikk en fin kjøretur inn dit, selv om dagen startet med bare noen få varmegrader. I Fjærland ligger NorskBremuseum. og vi tok turen innom.

Et lite stykke ut i Fjærlandsfjorden finner vi bygden Mundal. Vi avla et lite besøk også her.
Mundal er kjent som DenNorskeBokbyen og mang en turist har vært innom denne sjarmerende bygden. Er du på de trakter så anbefaler jeg å ta turen innom her. Så som søndagen og vi tok fatt på returen. En annen rute ble valgt og selv om været var litt mer overskyet og skiftende fikk vi en fantastisk tur. Lærdalstunnelen har vi kjørt så mange ganger før så om været tillater det er det mye mer spennende å kjøre over "taket" på tunnelen. "Snøveien" kalles den, veien over Lærdalsfjellet. Men da vi kom opp i 13oo m høyde var det så kaldt at det ble ingen fotostopp. Men her et et bilde fra veien opp mot fjellet. Lunchstoppen vår tok vi ved det nye utsiktspunktet over Aurland. Et spennende sted som fortjener et besøk.
Her kribler det i magen når vi spaserer utover...
...og enda mer når vi kikker ned i selve bygden Aurland. Høstfargene er like intense over alt hvor vi kommer og denne helgen er været med oss og Sogn får vist seg fram på sitt aller fineste.