Endelig er jeg igang igjen. Både med bloggen og MClivets gleder. Det har gått litt trått med begge deler. PCen tok kvelden og våren viste meg en kald skulder. Men nå, ja nå ser det ut til at alt ordner seg. Laptoppen er vel hjemme igjen, GoldWingen er kommet ut av vinterlagringshiet forlengst og sannelig viste værgudene et mildere vesen i dag. 4 grader fikk jeg servert til frokost, men det tok ikke motet fra meg, så etter å ha krøpet opp til 7 grader var jeg iført hjelm og kjørejakke. Nå skulle det kjøres. På denne årstidene står Hardanger øverst på listen min,
for å kjøre langs Hardangerfjorden nå er som å kjøre midt i en vakker hage. Ja det er helt sant.
Løvetann og karse står og smiler i veikanten og vinker til meg fra alle lier. Blomstringen er heller sein i år men i mange hager står likevel kirsebærblomstene i fullt flor.
Jeg må rett og slett gå av sykkelen og ta alt i nærmere øyesyn. Til og med lukte må jeg. Som en yr humle.
Når jeg setter meg på sykkelen for å fullføre kjørerunden min må jeg snu meg like får jeg starter opp mine 1800 cc og kikke meg tilbake og nyte det vakre synet EN gang til. Denne hagen kommer til å få besøk av meg og mine kjørevenner flere ganger utover våren. For snart står epleblomstene for tur og da må jeg bokstavlig talt -
ut på ny tur.