Pinseutflukt

Skal jeg forflytte meg litt rundt på Vestlandet så må jeg før eller siden ta ferje og i pinsen fikk jeg prøve den nye gassferjen som kom i drift 8. januar i år. Hele ferjekaiområdet på Halhjem er blitt nytt og fint og ventetiden er krympet betraktelig. Skal si ferjen var stor. Her kjøres det om bord 3 og 3 i bredden. Etter 40 min var jeg på Stord. Og mitt første mål for pinsehelgen var bare noen mil unna. Stavanger by!
Om ikke været var det beste i Bergen i starten av pinsehelgen, ja så var det nå i hvertfall fint i Stavanger. Byen har mye å by på og er fargerik og fin. Riktig trivelig.
Men jeg var på MC tur og da blir det ikke bare butikker og uterestauranter. Litt kjøring må jeg ha. Så lørdag ettermiddag ble det tur. Jeg ville så gjerne se de flotte Jærstrendene, Solastranden og Orrestranden. Aldeles nydelig. Tenk å ha sandstrand utenfor stuedøren. Sånt er ikke jeg vant til. Mange gikk tur langs stranden og flere lekte seg med kiter og brett på bølgene.
På Jæren fikk jeg den store crusing følelsen ... noe så flatt! Og alle steingjerdene langs jordene..... Masse å kikke på her. Og apropo Jæren. Der kan de lage stoler og er godt kjent for det. Jeg fikk se en i størrelse XXL.

Men jeg og mitt reisefølge ville videre og oppleve nye steder og nye veier. Og da blir det enda flere ferjer. Og er overfaten kort kan en jo like godt stå ute og prate med andre likesinnede. Og beundre andre sine biker og kanskje ta en prat på engensk eller tysk.


Siste overnatting ble i Skånevik. Et nydelig lite sted. Det er godt kjent for sin blues festival som de arrangerer hver sommer. http://www.skaanevik-blues.com/ Hvorfor ikke ta en tur? . Jeg kommer garantert tilbake til Skånevik.

Vi fikk oppleve en kveld der solen skinte til langt på natt men til slutt måtte jeg krype til køys slik at jeg var litt opplagt til hjemturen. Den gikk over Bømlo og trekantsambandet.

16 drar til Kalvåg

Ganske så tidlig en lørdag morgen, til avtalt tid møttes vi, 16 stykker, pakket og klar for tur. I samlet flokk skulle vi kjøre på spennende veier den lange veien til Kalvåg på Bremangerlandet. Første etappe ut av Bergen gikk til Masfjordnes, der vi tok kabelferjen over til Duesund. Litt kaldt akkurat da og en god del tåke men solen kom med sine varme stråler og det gikk ikke lenge før alle var ganske så varme bak gore-tex jakkene eller skinnjakkene sine, alt ettersom. Så ble det en ny etappe før ferjen "Gloppen" tok oss over Sognefjorden. Vi valgte å kjøre til venstre, tok inn på riksvei 607 og så et lite stykke på R. 57, og så var vi kommet til Dale i Sunnfjord. På kaikanten der ble det lunch med nykokt kaffe til. Og det smakte for nå var alle riktig så sultne. Utsikten var det ingen ting å klage på . Nydelig er beskrivelsen.Mett og god fortsatte vi turen og nå i retning Førde. En ny liten leggstrekk der, midt i bylivet og lørdagshandelen. Etter bensin og farrispåfyll kjørte vi mot Florø, men tok av til høyre før vi kom helt fram. Nå ble veien riktig så smal og spennende og utsikten var storslått. Vi passerte gjennom "Magnhildskaret" og så var vi på Kjelkenes der det ble litt venting på ferjen som skulle ta oss ut til Kalvåg. Overnatting var bestillt. 10 stk fikk hus på "Gamleskulen" http://www.kalvag.no/overnatting.htm



Og resten av gjengen fant innkavartering i en rorbu. I solveggen nøt vi de siste varme solstråler og med et leskende glass oppsummerte vi dagen og kjøringen. Alle godt fornøyd etter 335 km. I Kalvåg spiser man fisk og så vi også. Havets bord på fiskerestauranten var bestilt.
http://www.knutholmen.no/

Neste morgen etter felles frokost ble det først en kjørerunde på Bremangerlandet. Naturen var en opplevelse og det at vi var så heldige med været satte en ekstra spiss på turen.

Returen til Bergen ble på litt nye veier, småveier med liten trafikk, smalt og svingete. Vi avsluttet med sen felles middag i Bergen før alle kjørte hjem til seg og sitt.
Da jeg kom hjem kl. 22.00 og satte sykkelen i garsjen var jeg sliten, støvet, svett og meget fornøyd. 400 km var unnagjort. Og min oppsummering? Dette ble en meget vellykket tur som jeg anbefaler på det varmeste. Bremangerlandet må oppleves.