
Jeg hadde hørt rykter om en ledig solseng i "syden". Faktisk opptil flere ledige. Og da jeg først hadde hørt det ble jeg liksom ikke kvitt tanken på at sol og litt varme hadde vært mye bedre enn is og kulde.

Syden er bare noen tastetrykk unna og før jeg visste ordet av det hadde jeg oppgradert mine bilringer til baderinger og så satt jeg der. På den ledige solsengen.

Snø, is, slaps og sånt var historie. Byttet bort med vassing i strandkanten.

Eller bading. Rett uti - sånn på strak arm - langt over bil...baderingene. Det var faktisk bedre å hoppe i det. I havet altså. Juhuuuu.

Alle paraplyer var nedslått og ikke oppslått som i Bergen.

Og var de derimot det så var det bare sånn det måtte være. For den som lå under altså. For den hadde fått litt for mye sol på seg. Men ikkje jeg. For jeg var jo akkurat kommet. :-)