Søndag er turdag. Enkelt og greit! Men hvor skal turen gå i dag da? Mildvær og skodde. Huuummmm ...kanskje langs veien i Langeskogen. Ja det passer fint. Sikkert lett å gå der selv om det er kram snø. 
Hestene ved Langegården er ute og jeg ser at de koser seg like mye som meg. 
De 3 (4) Bukkene Bruse møter meg i veien ved gården. 
Jeg slår av en prat og eldstemann i flokken ønsker meg God Tur videre. 
Om litt dreier jeg av den vante veien og går inn på den nye "Fjellveien" som er laget ved foten av Løvstakken. Veien har fått navnet Løvstien. Den slynger seg oppover passe bratt og har også fått lysmaster langs kanten. Her er skikkelig fint å gå men veldig lite folk. Tror ikke Bergenserne har fått med seg at det er opparbeidet en ny fin turvei. 
Se her da. Jeg oppdager "et spror" i snøen. Jeg lovet Anne i går å se etter spor. Så dette tar jeg som et tegn på at turen videre bør gå oppover.... selv om jeg aldeles ikke hadde tenkt det ved start. Altså: Løvstakken - her kommer jeg. Det er en stund siden sist jeg var her så kondis og pust er litt laber. Men oppover bærer det - bratt oppover. Veldig bratt. 
Skodden siger på, men sporene etter ivrige trimmere er lette å se. Jeg treffer en kar som forteller at det har vært tråkket spor til toppen i hele vinter, selv om det har vært masse løs snø. 
Jeg når toppen etter ca. 1 1/2 time og da er sikten nesten lik null. Men jeg jubler: tjuhu toppen! Så venter jeg litt for å se om jeg får øye på noen, men ser ingen. Hører ingen heller. Jeg velger å gå ned igjen før jeg mister retningen helt i skodden.
På returen treffer jeg 4 -5 stykker. Alle hilser og smiler og jeg ønsker god topptur.
Kaffepausen tar jeg og min gode venn "Mr. Termos" nede i skogkanten. Litt utsikt er viktig og her kan vi sitte og kikke utover, lytte på småfuglene og merke at snøen smelter.
Hestene ved Langegården er ute og jeg ser at de koser seg like mye som meg. De 3 (4) Bukkene Bruse møter meg i veien ved gården. Jeg slår av en prat og eldstemann i flokken ønsker meg God Tur videre. Om litt dreier jeg av den vante veien og går inn på den nye "Fjellveien" som er laget ved foten av Løvstakken. Veien har fått navnet Løvstien. Den slynger seg oppover passe bratt og har også fått lysmaster langs kanten. Her er skikkelig fint å gå men veldig lite folk. Tror ikke Bergenserne har fått med seg at det er opparbeidet en ny fin turvei. Se her da. Jeg oppdager "et spror" i snøen. Jeg lovet Anne i går å se etter spor. Så dette tar jeg som et tegn på at turen videre bør gå oppover.... selv om jeg aldeles ikke hadde tenkt det ved start. Altså: Løvstakken - her kommer jeg. Det er en stund siden sist jeg var her så kondis og pust er litt laber. Men oppover bærer det - bratt oppover. Veldig bratt. Skodden siger på, men sporene etter ivrige trimmere er lette å se. Jeg treffer en kar som forteller at det har vært tråkket spor til toppen i hele vinter, selv om det har vært masse løs snø. Jeg når toppen etter ca. 1 1/2 time og da er sikten nesten lik null. Men jeg jubler: tjuhu toppen! Så venter jeg litt for å se om jeg får øye på noen, men ser ingen. Hører ingen heller. Jeg velger å gå ned igjen før jeg mister retningen helt i skodden.På returen treffer jeg 4 -5 stykker. Alle hilser og smiler og jeg ønsker god topptur. 
Kaffepausen tar jeg og min gode venn "Mr. Termos" nede i skogkanten. Litt utsikt er viktig og her kan vi sitte og kikke utover, lytte på småfuglene og merke at snøen smelter. Våren er i anmarsj. Nå er jeg ikke i tvil lenger.
Sammen med boken kom det et nydelig håndlaget kort og Berit hadde fylt sidene med sin vakre håndskrift. Så koselig det er å få en personlig hilsen fra en bloggvenn.
Vi har "kjent" hverandre en god stund og jeg kikker ofte innom bloggen henner for å se hva denne kreative damen sysler med. 
Tusen takk kjære BeritT. Gaven satte jeg stor pris på og den skal få ligge framme på stuebordet. Nå gjenstår det å se hva jeg fyller sidene i boken med. :-) 
