Langt ute i havgapet....
skulle jeg finne Norges vakreste sandstrand stod det i avisen....
...med sand så hvit og myk!! 
Jeg reiste dit for å opplevde lyset og fargene 
.... og for å sette spor etter meg...
... men stormen og bølgene vasket de bort med det samme.
Jeg er nødt til å komme tilbake til Refviksanden.
På kjøretøyet skal godtfolk kjennes. 
Dette har vært helgen for å treffe likesinnede og snakke hestekrefter og kubikk. 
På sånne treff er eksos og polich duften påtrengende. 
Men i stedet for å gnikke på lakken konsentrerte vi oss om kjøring i frisk luft 
Vi fikk oppleve storslått natur 
og kunne beundre våre spreke "hester" blandt gule løvetann i mengder.
Etter en svært vellykket treffhelg gikk hjemturen over Hardangervidda.
Langs Hardangerfjorden viftet en avblomstret løvetann god tur hjem. 
Om noen lurer på hvorfor det er så stille her på bloggen så er blandt annet dette forklaringen. Jeg kjører. 
Ensformig? Kjedelig? Nei ikke i det hele tatt. Det er så mye å se langs veiene og mange spennende steder og besøke. Turene kan bli lange eller korte. 
I helgen feks. ble det en stripe nedover til Sveio. Et av målene var å besøke Ryvarden fyr. Jeg har vært der før og vet at det er et stykke å rusle på gruset vei før jeg er ved fyret. Nydelig vær og stille vind denne dagen, men hvem husker ikke den tragiske natten da Sleipner-forliset skjedde. 
Nå er det kommet en bauta til minne om alle de 16 som mistet livet. 
Jeg fotograferer litt og tenker at dette må jeg skrive om og vise mine bloggvenner. De bør absolutt ta en tur til Sveio. Vaffel og kaffe kan de kjøpe i kafeen og naturen ordner med panorama og underholdning. Jeg har alt satt meg på GoldWingen og er klar for neste tur.
