torsdag 30. juni 2011

Utsikt fra en Gold Wing

Forstår dere i det hele tatt hvorfor jeg trives på veien? Ensomt og forlatt ... kan det være noe glede i å kjøre sånn ... mil etter mil?

8 kommentarer:

Shy B sa...

Det kan eg så meget godt forstå. Og er faktisk litt misunneleg...

Anne sa...

Hmmm...tja...det spørs hva mer du ser langs din vei da :-) sikkert en masse spennende tng det kan jeg tneke meg :-) Ikke minst har jeg jo fått tatt del i litt av det jeg også, så jeg vet så vel.

Heldig er du!!

Klem.

Anne-Berit sa...

Det kan jeg godt forstå.Må jo være en frihetsfølelse av en annen verden.Og så mye vakkert du får se da:))

Irene sa...

Ja, det har jeg ingen problemer med å forstå! Dette er de beste veiene å kjøre på, opp og ned, svinger, veier en virkelig kjenner på kroppen at en kjører på!

Ha en fin kveld!

Irene

Wenche sa...

Det må jo vere superherleg å køyre slik. Og viss du tar litt fart, så kjenner du det nok godt i magen:) Flott plass, nesten så eg lurer på om det er Gaularfjellet:)

Petunia sa...

De dumpene kjenner jeg i magen!! Kiler!! Akkurat som i Flåklypa!

Marie sa...

Forstår godt at du liker dette ja :)
Sjølv er eg glad i bilturar, men kan tenke meg at opplevelsen blir mykje sterkare på motorsykkel der du kan ta inn inntrykk med alle sansar :)

Klem

Per Ove sa...

Åååå - jeg kjenner godt denne følelsen. Å oppleve veien fra MC-setet er en flott opplevelse som jeg ikke skjønner at flere blir med på.

Tenk å kjenne lukter, vær og vind rundt deg.

Ha en flott sommerdag. Tenkte faktisk ikke på å kontakte deg da vi var i Bergen:-)