Kystriksveien... Polarsirkelkysten

Jeg er på den delen av Kystriksveien som også blir kalt Polarsirkelkysten. Det var her oppe Petter Dass (1647-1707) bodde da han begynnte å skrive på blant annet "Nordlands trompet". Jeg kjørte forbi infoskiltet om den godeste Petter. Han får jeg ha til gode til neste gang. Men Polarsirkelen fikk jeg med meg. Se bare her:
Polarsirkelen er en imaginær linje på 66 grader 33 minutter nordlig bredde og Polarsirkelen er porten til det arktiske Norge.Jeg får tatt dette bildet når jeg er ombord i fejen som går mellom Kilboghavn og Jektvik. Polarsirkler er breddesirkler på den nordlige og sørlige halvkule i en vinkelavstand fra polene som tilsvarer ekliptikkens helning mot ekvators plan, 23° 27'. Polarsirkelene. ligger derfor på 66° 33' nordlig og sørlig bredde. Ved sommersolverv står solsenteret ved midnatt i horisonten på den nordlige polarsirkelen, ved vintersolverv tilsvarende på den sørlige polarsirkelen.
Fra nå av kan jeg altså se midnattsolen, og hadde det vært vinter så hadde jeg kanskje fått opplevd Nordlyset - Aurora Borealis.
De som bor her har sikkert opplevd begge deler mange ganger.

Kystriksveien....og videre langs Helgelandskysten ...

Jeg kjører videre fra Sømna og det er ikke lenge før jeg er ved ferjeleiet Horn. Ferjen tar meg over til Andalsvågen. Ombord og ut fra Horn kan jeg nyte synet av den utrolig vakre naturen og samtidig få et glimt av kirken som ligger så fint til. Langs Kystriksveien er det flere ferjeturer og da nytter jeg tiden til soling og fotografering. Etter nok en ferjetur er jeg kommet over til øya Alstad. Jeg kjører videre og plutselig ser jeg en hel rekke med fjelltopper. De ligger der som perler på en snor. Det er den sagnomsuste fjellkjeden "De Syv Søstre". Jeg stopper opp og beundrer dem alle. Topp etter topp. Hvordan de ble til og hva de heter kan du lese om her: Sagaen-om-de-7-søstre
Det er så mye jeg vil se og flere steder jeg bør stoppe, men hadde jeg stoppet over alt så hadde jeg knapt kommet meg videre. Men "Helgelandsbrua" må jeg ha et bilde av. Bruen tar meg over til Leirfjord kommune. Med en lengde på 1065 meter er den Nordlands lengste bru. Og ikke bare det, den regnes blandt verdens lengste skråstagbruer. Imponerende byggverk som ble åpnet 13. juli 1991 og kostet over 400 mill.

Kystriksveien - Rv 17

Jeg har kjørt Kystriksveien.
En spennende og utrolig fin tur fra Steinkjer til Bodø. 670 kilometer gjennom et eventyrrike. Jeg har aldri sett så mye vakker natur på en gang og veiene var så fine og med så liten trafikk at jeg fikk sett mer en veien foran meg. Denne strekningen må høre inn under kategorien verdens vakreste MC tur. Jeg fikk sol og varme hver dag og hva mer kan jeg ønske meg?Jeg valgte å stoppe dagens kjøring i Sømna og fant ly for natten ved "Bjørnvika Natursenter" Utsikten fra hytten var vakker.

Stiklestad

Når jeg først er i Trøndelag så må jeg også stoppe ved Stiklestad. Norges mest berømte sted. Og hvorfor: jo her falt Olav den Hellige i 1030, og det var begynnelsen på den norske nasjonalstaten. Olsokdagene kommer folk nåtildags langveisfra for å kikke her og samtidig få med seg Spelet " om Heilag Olav. Jeg måtte nøye meg med området og et lite spel i scenesatt av meg selv - for denne kvelden var scenen min. Uten for sceneområdet finner jeg museumsområdet. Mange fine gamle hus er samlet og plassert her. Jeg som trives så godt med å kikke på gamle hus rusler rundt og får samtidig løst opp stive MC-muskler.

Trondheim

Jeg beveger meg stadig nordover og på veien stopper jeg selvfølgelig i trøndernes hovedstad Trondheim og hvor hovedatraksjonen er den vakre Nidarosdomen. Steinkirken ble påbegynt på 1100 tallet og vil du vite mer så ta en titt her: http://www.nidarosdomen.no/nidarosdomen/
Kirken er så vakker og detaljene er mange og fasinerende. Jeg skjønner ikke hvordan der går an å lage noe sånt i stein.
På kveldstid tar jeg ta en tur langs Nidelven. Den renner så vakkert gjennom "Lykkens portal"

Trollstigen

Så har vi kjørt den - Trollstigen - nedover denne gang. Og gjett om det var spennende. Flere enn meg pustet lettet ut da vi var trygt nede.
Og vel nede stopper jeg opp og kikker oppover på alle svingene og på den ville naturen. Det er nesten ikke til å fatte at det gikk an å lage vei rett opp bratte fjellsiden.
Og like imponerende er det at store turistbusser tar seg elegant ned sving etter sving. Dette er "min buss" som slo følge med meg fra ferjekaien ved Eidsdal. Japanerne i bussen var helt ville. Både over naturen og over en søt jente på stor MC.

Ørnefjellsveien

Ørnefjellsveien. Skal si at her er luftig. Og svingene er tøffe. Og utsikten tar pusten fra de fleste og i så godt vær som dette er det en stor opplevele å stå på utsiktspunket og kikke ned i selve Geiranger. Alle turister stopper her og nyter synet ... og jeg med. Geiranger og fjorden står på UNESCO sin liste over verdensarvsteder, men i dag hørte jeg at de står i fare for å bli strøket pga planer om kraftlinje over fjorden. Synd og unødvendig mener jeg.

Flydalsjuvet, Geiranger og Ørnefjellveien

Jeg er underveis på min feriereise nordover. Et spennende sted å kjøre for alle MC frelste er turen til Geiranger. Uansett hvilken vei en kommer inn. Det er tre muligheter. Med båt, inn den trange lange fjorden, eller ned svingene fra Stryndefjellveien, eller ned Ørnefjellsveien fra Eidsdal. Jeg valgte ned fra Strynefjellet. Bratt og svingete. Og på veien ned til Geiranger er det obligatorisk stopp ved Flydalsjuvet. En fasinerende utsikt. Tok nesten pusten fra meg. Selve Geiranger er ikke så spennende lenger. Det synes jeg er blitt altfor turistifisert. Cruiseturistene har helt tatt over og kaianlegget dominerer. Men god softis har de.
Etter en god natt søvn har jeg psyket meg opp til å kjøre svingene opp fra Geiranger. For jeg kjører videre og da må det bli Ørnefjellsveien. Kjørte opp tidlig morgen før alle bussturister var på hjul og dermed hadde jeg svingene for meg selv. Kjente at pulsen var litt høy men etter 2 svinger gikk det som en drøm. Og været var på min side. Jeg er på vei til Trollstigen........