Beklagelig vis er det stille på bloggen min, men midt i en MC sesong må det nødvendigvis bli slik.

Vestlandet har kilometervis med nydelige veier som jeg svært gjerne vil kjøre og innimellom får jeg heldig vis tid til å gjøre akkurat det. I nydelig vær er det ren og skjær fornøyelse, ja nærmest balsam for sjelen å farte rundt slik. Flere steder har jeg besøkt før men det gjør ingen ting, det er stadig noe nytt å oppdage.

Små perler - som et stille vann, omkranset av grønne lier og snøkledde topper med en vakker himmel som hvelver seg over.... ... ja da er det ikke bare meg som må stoppe opp og fotografere

......... slik at minnet kan vare "evige" og deles med flere.

Hadde jeg hatt et koseskaft i tillegg til GoldWingen er jeg sikker på at jeg hadde dradd til "Bloksberg" forlengst.

Da hadde jeg fløyet over de høyeste topper

... men nå nøyer jeg meg med å beundre toppene mens jeg venter på ferjen som skal ta meg over fjorden. Så da skjønner vel alle at jeg har nesten ikke tid til blogging.