Sommer og ferie er tid for utflukter. La meg ta deg med på en tur litt utenom det vanlige.
La meg ta deg med til vakre spektakulære Kjeåsen. 
Kjeåsen med sine to fjellgårder som ligger og klorer seg fast på en berghylle 530 svimlende meter over havet.
Vi kan gå opp, starte fra fjorden gjennom busker og kratt, fortsette med å balansere på planker lagt langs den stupbratte fjellsiden, klatre i stiger og holde oss i tau for ikke å falle ned, men siden jeg tror du har høydeskrekk tar vi bilen. Da kan vi kjøre veien som ble laget i forbindelse med Statskraft sin kraftutbygging i 1974. Veien er bratt, smal og med en 2,5 km mørk tunnel men det går så fint så. Vi venter pent til det blir vår tur for oppkjøring er bare tillatt hver hele time..... og ned igjen hver halve. På den måten kommer alle trygt opp og ned. Er du klar?
Da er vi oppe, og kan spasere ut til selve gårdene. De to ligger så tett at det ser ut som en. Spennende ikke sant?
Her ligger den ene gården. Tenk du, her har det bodd folk i mange generasjoner. Så tidlig som på 1300 tallet. Og den dag i dag bor her folk.
La oss gå ut på kanten og riktig nyte utsikten ut over Simadalsfjorden. 
Se du hvor høyt oppe dette egentlig er! Imponerende. Tenk at noen kunne finne på og bosette seg her.
Ble du svimmel sier du?? Legg deg nedpå litt og tenk heller på hvordan de hadde det de som slet her sommer som vinter. En kan bli ør av mindre. :-) 
Tenk bare, dette huset ble bygget for 100 år siden, av tømmer hentet ut fra området, og det tok 30 år før det var ferdig. De som bor her nå holder det pent rundt seg og i tillegg til gårdsdrift tar de i mot nyskjerrige turiseter hele sommeren.
Med et siste blikk på fjorden tar vi farvel med Kjeåsen og kjører trygt tilbake til Eidfjord. Har du lyst til å lese mer fakta om Kjeåsen kan du kikke her eller lese her hvordan andre sin opplevelse av turen har vært. Du kan også titte innom denne siden og lese hvordan det er å GÅ opp.
Kjeåsen med sine to fjellgårder som ligger og klorer seg fast på en berghylle 530 svimlende meter over havet.Vi kan gå opp, starte fra fjorden gjennom busker og kratt, fortsette med å balansere på planker lagt langs den stupbratte fjellsiden, klatre i stiger og holde oss i tau for ikke å falle ned, men siden jeg tror du har høydeskrekk tar vi bilen. Da kan vi kjøre veien som ble laget i forbindelse med Statskraft sin kraftutbygging i 1974. Veien er bratt, smal og med en 2,5 km mørk tunnel men det går så fint så. Vi venter pent til det blir vår tur for oppkjøring er bare tillatt hver hele time..... og ned igjen hver halve. På den måten kommer alle trygt opp og ned. Er du klar?Da er vi oppe, og kan spasere ut til selve gårdene. De to ligger så tett at det ser ut som en. Spennende ikke sant?Her ligger den ene gården. Tenk du, her har det bodd folk i mange generasjoner. Så tidlig som på 1300 tallet. Og den dag i dag bor her folk.La oss gå ut på kanten og riktig nyte utsikten ut over Simadalsfjorden. Se du hvor høyt oppe dette egentlig er! Imponerende. Tenk at noen kunne finne på og bosette seg her.Ble du svimmel sier du?? Legg deg nedpå litt og tenk heller på hvordan de hadde det de som slet her sommer som vinter. En kan bli ør av mindre. :-) Tenk bare, dette huset ble bygget for 100 år siden, av tømmer hentet ut fra området, og det tok 30 år før det var ferdig. De som bor her nå holder det pent rundt seg og i tillegg til gårdsdrift tar de i mot nyskjerrige turiseter hele sommeren.Med et siste blikk på fjorden tar vi farvel med Kjeåsen og kjører trygt tilbake til Eidfjord. Har du lyst til å lese mer fakta om Kjeåsen kan du kikke her eller lese her hvordan andre sin opplevelse av turen har vært. Du kan også titte innom denne siden og lese hvordan det er å GÅ opp. Takk for følget.
Bare av å se dette bilde så skjønner du sikkert hvorfor denne veien heter 
Jeg kjørte fra Lake Tahoe og videre langt inn i staten Nevada. Veien går omtrent parallellt med "The Poney Express" Greit med navn på veiene, ikke sant. 
Det er et fasinerende landskap og selv om dagens etappe var lang ( 56 norske mil) så kjedet jeg meg ikke et sekund. Jeg tenkte på alle de som 
Det var så mye å se på. Fjell. Farger. Skyer. Dyr. Sand. Sykkelen min..... 
Og sammen med mine kjekke MCvenner ble dagsetappen en fantastisk opplevelse. 
Etter en lang dag på hestery..., sykkelsetet er det godt å komme fram til kveldens hotell. 
Og vi er i Nevada :-) Da er det bare en neve doller som gjelder på kveldstid.
Jeg fant 
Og det var ikke vanskelig å like denne "byen". Enda så liten den var. 
Jeg ventet bare på at en 
Broen er verdenskjent og alle vil se den. Om sommeren er broen dessverre ofte innhyllet i tåke på grunn av varmen fra innlandet og kulden fra havet som møtes her, men det gjør den ikke mindre spennende for det. 
Det er lov å spasere over. Den ene siden er åpen for gående. Jeg var på en busstur og hadde ikke så god tid til å gå så langt. Noen bilder ble det jo tid til, broen er et yndet motiv. 
Vi kjørte over til den andre siden og det ble et fotostopp der også. I den enden hadde tåken lettet litt. Da jeg stod der tenkte jeg "i morgen skal jeg kjøre over sammen med hele gjengen."
Førstemann i rekken på 13 Harlyer var denne. Det var en fordel å legge seg tett bak førersykkelen. Ikke noe moro å forsvinne langt bak i rekken og miste synet av det norske flagget. Jeg hadde aldri funnet fram alene. Tror jeg......
Dagen da vi kjørte ut av San Francisco kom med strålende sol og til ære for oss forsvant tåken.
