Hver år i september, siden 1979 har det vært arrangert
"Stoltzekleiven opp" i Bergen. Det er blitt et kjent motbakkeløp og det sies at det er verdens bratteste. I starten var det ikke så mange som deltok, men etter at NRK og
"Norge Rundt" hadde et innslag i 1986 tok det helt av. Nå må løpet gå over to dager. Løypen svinger seg oppover, først på grus men så rett over i stein og steintrapper og bratte tretrapper på slutten. Uendelig mange trappetrinn. Det er over 800 av dem. Med så mange aktive på en gang i Stoltsekleiven er det ikke rart at stien slites, men nå er et arbeidslag med dyktige håndverkere fra Nepal i ivrig arbeid med å legge nye steiner og trinn på plass. I hele høst har de holdt på og skal jobbe videre til ut i november. For å få arbeidsro har Stoltzekleiven vært stengt. Men i helgen ble trassèn holdt åpen slik at årets
"Stoltsekleiven opp" kunne arrangeres. Ja og så var det åpent for "alle andre" i dag. Sånne som meg. Som liker å gå i motbakker uten nummerskilt på magen. Jeg må si at det var hardt.
Rekorden innehar legenden
Jon Tvedt på tiden 8.13. At det er mulig å klare motbakken på den tiden er mer enn hva jeg kan skjønne.
Å komme på toppen føles nesten som en bragd. (jeg har ingen bilder fra turen opp - da hadde jeg mer enn nok med å puste)
En ekstra premie etter slitet er å få med seg utsikten fra
Sandvikspilen som står like ved målområdet.
Det er fullt mulig og "miste pusten" her også. Byen ligger foran mine føtter og viser seg i all sin prakt. I dag blåste det hardt og det var ikke helt lett og holde seg på beina ute på kanten.
Siden jeg hadde gått meg så varm og følte at formen var god bestemte jeg meg for å gå videre oppover. Jeg fulgte veien til Brushytten og videre oppover til
Rundemanen. Når jeg står der oppe har jeg god utsikt utover til fjellet
Løvstakken som ligger på andre siden av byen.
Og fin utsikt utover har jeg hele veien nedover igjen også. Her er det moro å gå!
Vel nede igjen etter en fin tur ned Fløysvingene og utover langs Fjellveien kan jeg kikke oppover langs fjellsiden og tenke:
Neste gang opp Stoltzen skal jeg perse!!
Hver år i september, siden 1979 har det vært arrangert "Stoltzekleiven opp" i Bergen. Det er blitt et kjent motbakkeløp og det sies at det er verdens bratteste. I starten var det ikke så mange som deltok, men etter at NRK og "Norge Rundt" hadde et innslag i 1986 tok det helt av. Nå må løpet gå over to dager. Løypen svinger seg oppover, først på grus men så rett over i stein og steintrapper og bratte tretrapper på slutten. Uendelig mange trappetrinn. Det er over 800 av dem. Med så mange aktive på en gang i Stoltsekleiven er det ikke rart at stien slites, men nå er et arbeidslag med dyktige håndverkere fra Nepal i ivrig arbeid med å legge nye steiner og trinn på plass. I hele høst har de holdt på og skal jobbe videre til ut i november. For å få arbeidsro har Stoltzekleiven vært stengt. Men i helgen ble trassèn holdt åpen slik at årets "Stoltsekleiven opp" kunne arrangeres. Ja og så var det åpent for "alle andre" i dag. Sånne som meg. Som liker å gå i motbakker uten nummerskilt på magen. Jeg må si at det var hardt. Rekorden innehar legenden Jon Tvedt på tiden 8.13. At det er mulig å klare motbakken på den tiden er mer enn hva jeg kan skjønne. 
Siden jeg hadde gått meg så varm og følte at formen var god bestemte jeg meg for å gå videre oppover. Jeg fulgte veien til Brushytten og videre oppover til Rundemanen. Når jeg står der oppe har jeg god utsikt utover til fjellet Løvstakken som ligger på andre siden av byen.
Vel nede igjen etter en fin tur ned Fløysvingene og utover langs Fjellveien kan jeg kikke oppover langs fjellsiden og tenke: Neste gang opp Stoltzen skal jeg perse!! 
9 kommentarer:
Du verden GAWO!! du må jo bli sprekere enn godt er. Gratulerer med innsatsen og takk for at du svettet for oss!
Imponerende - det er en tur som man merker på veien opp. Og en stund etterpå. :-)
Jeg likte tittelen din også. Slik media og en del Stoltzen-fanatikere har skrevet og oppført seg i den senere tid, så virker det som vanlige amatører bare har å holde seg unna til hverdags også. Her er plass kun til oss med store ambisjoner og korrekt løpeantrekk. Kanskje man skal starte "Ta Stoltzen tilbake"?
PS Min siste tur opp var ett år etter hjertetransplantasjonen. Målet var å komme opp, og det gjorde jeg (tiden omtales ikke :-) ), men en av "unna vei gutta" fikk hakeslepp på toppen da jeg fortalte bakgrunnen.
Imaginile cu portul si marea imi plac cel mai mult!
WoW har snakkes det utsikt du :-0
Så jo fra løpet i tv ruta faktisk, men hadde jeg visst, hadde jeg ringt NRK for å få deg inn i stua i beste sendetid :-) FOR en natur og for noen farger på fjellet, hælle dussan punktum
Klem
Så på tv hvordan folk kom opp,helt utslitte og fri for pust.Men du verden for en utsikt der oppe fra. Vakker og storslått natur,og så byen da,fantastisk:)
Flott og sporty reportasje. God helg
Imponerande!! Du må vere sprek!
Ha ein herleg sundagskveld!
Klem!
Jeg er mektig imponert! :) Og så vakkert opp på den toppen der!
long time since we looked down on that view, willl have to come back again sometime. Hopefully with a bike that doesn't breakdown like it did in france this year.
Legg inn en kommentar