Overraskelse på døren.

Jeg ble så glad. Da jeg kom hjem fra jobb fredag hang det en pose på ytterdøren min. Når sånt skjer, og det skjer sånn av og til, blir jeg veldig overrasket, spent og glad. Og spørsmålet melder seg med en gang. Hvem har vært her mens jeg har vært borte og hva er det i posen. Jeg låste opp døren, tok posen med meg inn og pakket opp i en fart. Der fant jeg en bok som jeg har på listen over bøker jeg vil lese, men ikke bare det: her er resten av innholdet i posen.

Jeg skjønte med en gang hvem som hadde vært ved min blå ytterdør!

Husker dere Petunia som ville lære oss og strikke sokker? Sokkene hun hadde på pinnen har plutselig havnet på mine labber. Og de passet perfekt. Jeg jublet, pakket alt sammen i bagen og drog rett på hytten og fredagskvelden satt jeg framfor hytteovnen, sendte en varm tanke til min bloggvenninne Petunia, og riktig nøt følelesen av varme nye labber på labbene. Sjokoladen gjemte jeg til søndagsturen. Tusen takk kjære Petunia for at jeg var den heldige som fikk en overraskelse på døren.

Bli med til Lindesnes

Har du lyst på en tur? Ja? Så fint - da drar vi da. Jeg har tenkt å ta deg med til Norges spydspiss. Du blir nødt til å bli med på MC`n min altså, men du klarer det!! Vi kjører til Lindesnes. Og så besøker vi Lindesnes-fyr. Har du aldri vært der sier du?Jeg var der i sommer, men tar gjerne en tur til med deg. Skal vi dra helt fra Norkapp har vi en lang reise.....så hopp på.

Etter en lang kjøretur blir det fint å stoppe her. Vi finner oss en parkeringsplass, og så må du gjøre deg klar for omvisning, for nå kan jeg guide deg.

Jeg har tenkt å ta deg med opp til fyret, men først må vi stoppe og se på det eldste fyret, kullblussfyret fra 1822.

Hopper du opp og setter deg under buegangen, der åpningen til trekken for fyrblusset var, kan jeg ta et bilde av deg. Det blir fint skal du se. Så er vi klar til å innta selve fyret.
Du har vel lyst til å komme helt opp til toppen?Da, må vi ta trappen fatt. ....en om gangen. Her er det trangt om saligheten. Og se de fine blanke reflektorglassene da!! Dette kommer til å lyse langt når mørket kommer.Oi... for en utsikt. Du er vel ikke svimmel vel? Litt høydeskrekk sier du. Da er det best at vi går ned igjen. :-)Og så kan vi stikke inn her og få med oss filmen om Lindesnes fyr. Den starter om 5 minutter. Jeg er blitt sulten av alt dette jeg. Hva med deg? Lyst på noe? Da setter vi oss her og prater litt.

Og før vi drar så skriver vi like godt i gjesteboken at vi har vært her. Det er flere enn oss som har satt spor etter seg. Takk for turen - jeg er glad du ble med.

Etter regn kommer sol.

Denne helgen har vi vikelig hatt et skiftende vær på Vestlandet. Men det har ikke lagt noen demper på mitt gode humør. Jeg har hatt flere fine turer. Kunsten er å komme seg ut, kle seg godt og la det stå til. For innimellom alle regnbygene så letter været og solen ligger på lur. Litt regn har ingen vondt av og våte veier gir fin kjøretrening. For skal en kjøre sykkel .. og gjerne litt lange turer, så kan en aldeles ikke regne med bare tørre veier og sol hele veien.
Og når solen atter viser seg er det bare å la "pelsen" tørke opp og så kose seg.

Regn blir til vatn

En dråpe her , en dråpe der, og milliarder dråper senere ser det slik ut!! God helg ....., og nyt det været vi får servert.

Enda mer stein

Det er tydelig at det er flere enn meg som er glad i stein. Se bare på alle kommentarene i forrige innlegg. Takk skal dere ha alle som har lagt igjen en liten hilsen. Når jeg har reist rundt på mine MCturer har jeg flere ganger stoppet der turister som oftest stopper, både norske og utenlandske, og alle vil gjerne sette et lite spor etter seg: "Her var jeg"!! Stein er godt egnet til det. Så det er ikke få fjelloverganger i Norge som ser slik ut!
Ganske artig synes jeg, men mer imponerende er dette byggverket fra tidligere tider. Tenk at det fortsatt henger sammen. Lurer på om det er broen til De 3 bukkene bruse.
Men skal en først snakke om å sette spor og gjøre det i stor stil så er det mer sus over sakene her. Denne bautaen står utenfor "Rica Seilet hotell" i Molde.

Vakkert med stein.

Jeg er glad i stein. Plukker stein når jeg er på en strand, drar dem med hjem i kofferten dersom jeg er på ferie og tar småstein med som minner når jeg er på fjellturer. Som om ikke sekken er tung nok fra før :-) Stein fasinerer med sine fine farger og mønstre. Og stein er anvendelig til så mangt. På vestlandet er stein mye brukt f.eks. til taktekking og i gamledager var det helst det som ble brukt både på hovedhus og på uthus, gjerne blandet med torv og never. Villheller, skifer, ruteheller, alt dette er med på å skape liv til huset. Taket blir vakkert og er nesten evigvarende.

Den Trondhjemske Postvei

En god venninne ringer og vil gjerna ha meg med på søndagstur i regnværet. Jeg er lett å be selv om en forkjølese er i anmarsj. Vi enes om å gå en litt tettere tur siden både helsen min og været er langt fra på topp. Asfalt vil vi helst ikke gå på, nei det må bli en grusvei, og siden jeg lenge har hatt lyst til å gå en bit av Den Trondhjemske Postvei så velger vi den. Veien som ble laget i 1786 for å lette postgangen mellom Bergen, Molde og Trondheim. "Vår bit" av vegen går fra Åsane gamle kirke og innover langs og i Dalavegen, over Rimmaskaret og til Hordvik .
Det er litt bratt oppover i starten, men kun et lite stykke. Selv i regnvær er utsikten over Åsane fin.

Veien er lett og fin å gå men det var den nok ikke på 1700 tallet.
Den gang var det sikkert fint å komme til et steinhus, søke ly og få seg en matbit. Vi spiser nisten vår ute mens vi nyter utsikten over til Knarvik. Det er ikke så mange som har trosset været denne søndagen men i våre gode Ullvangtrøyer og Bergansjakker fryser vi ikke. Ull er tingen- det er vi flere som er enige om. På veien får vi tips til nye topper som vi vil utforske - men ikke idag. Nå tar vi kun en liten avstikker ut i lyngen....... hva tror du vi finner der???

Mengder med nydelige tyttebær. Tilbehøret til søndagens kjøttkaker er snart på glass.