Dagen derpå

Det er formiddag 18. mai og jeg tenker som så: "Alle" har sikkert festet så det holder og er ikke edru... jeg mener våkne på timer så nå har jeg veiene for meg selv. Jeg tar meg en MC tur!" Som tenkt så gjort og når jeg har lyst på en fin runde en vakker maidag velger jeg ofte Hardanger. Der er det blå fjord som snødekte fjelltopper speiler seg i. Løvetann og epleblomster langs veikanter og oppover og nedover bakker og lier.
Smale svingete veier, perfekte til å bli en bedre MC fører på. Jeg er på vei, Hardanger her kommer jeg. Og når jeg kjører langs fjorden er utsikten så vakker så vakker. Helt perfekt. Er dere ikke enig i det? Mitt hjerte svulmer over av stolthet. Ikke til å stikke under en stol at mitt hjerte banker ekstra for Hardanger. Turistene (tyskere) er her allerede og som meg nyter de dagen, sin medbrakte mat og utsikten. Jeg også må stoppe opp og kikke ut over fjord og fjell. Og så MÅ jeg se næremere på blomstringen. Jeg finner en sjarmerende liten avstikker og rusler nedover. I år er epleblomstringen særdeles tidlig og mye er avblomstret, men jeg finner et område som har sene eplesorter og dermed får jeg tatt noen bilder slik at jeg blir fornøyd. Og blir ikke dette bra nok, vel så tar jeg turen neste år når vi kommer til mai. Og da blir du med meg!