Jeg har sikkert sagt det før. Jeg er steingal! Med det mener jeg at jeg elsker stein. Stein i alle fasonger og farger, ja jeg liker rett og slett å ha stein rundt meg. Ikke så å forstå at jeg hadde bygget hus i
steinrøysa neri bakken. Neida, jeg samler noen her og der og danderer de i hagen hjemme eller i tunet på hytten.
Jeg liker både fargene og fasongen på stein. Som denne for eksempel. Den har jeg funnet ved elvekanten nær hytten min. Nydelig, ikke sant?
Stein er jo brukandes til så mangt. Til bord og benker passer det perfekt.
Eller til skiltstativ som her. Det er ikke den ting de ikke passer til.
Ja til kreasjon og pynt duger stein godt. Akkurat dette står utenfor
Polarsirkelsenteret. Til stor glede for alle turister som tar turen dit. Og stein er det nok av der. Turistene lager varder både her og der. Artig det, men jeg liker aller best de varder jeg finner i fjellet.
Der står de til god nytte når tåken kommer sigende og er til hjelp for den som føler seg litt "lost".
Jeg vet at
Anne er like glad i varder som det jeg er :-) Faktisk er det mange som er glad i varder. Og når en finner en fin varde på turen må fotoapparatet fram så klart for finere fotomotiv skal du gå langt etter. Ingen tvil om det.
Gleden over stein tror jeg kommer i tidlig alder. Og varer hele livet.
Men uansett hvor stor og sterk en blir får en ikke alle med seg hjem, enn hvor gjerne en vil.
Den som bor her må være glad i naturen. Glad i vær og vind, bokstvelig talt. Her skifter været mye og utsikten deretter. Et spennende sted. De kan da ikke kjede seg et sekund? Jovisst ser det øde og forlatt ut, men det er det neppe. Men skulle det nå bli for kjedelig en liten stund kan de bare rusle ned i fjøresteinene. 
Her er det ikke grått og kjedelig. Her er det farger for den som har øye for det, og mye spennende og oppdage. 
For se her da!! DETTE kaller jeg stein. Har du sett noe så fint. Jo, det er mange som har sett dette. Steinen er kjent langt ut over landets grenser. Dette er Kannesteinen. Den står i fjøresteinene i Oppedal på øya Vågsøy i Sogn og Fjordane. Jeg kjørte dit på en MC tur, rett og slett for å se denne vakre steinen. Jeg hadde hørt om den før og faktisk så trodde jeg den var kjempestor, for sånn så den ut på bildene jeg hadde sett. Men så stor var den ikke, bare 3 meter høy og i tillegg godt gjemt mellom svabergene og de andre steinene. Fra sjøsiden og i vinkel fra siden er den ikke noe spesiell, (klikk her så kan du se selv)
men å se den fra land derimot - ja DA er den spesiell. Slipt og formet av is, stein og vann gjennom tusener av år slik at den har fått denne helt spesielle fasongen. 
Like vakker som et håndlaget champangeglass. Her står steinen til glede for alle som vil ta seg en tur. Da jeg var der beundret jeg den vel og lenge og tok mange bilder. 
Nå sitter jeg hjemme og lurer på hvor mange år det tar får stetten knekker......................
Kjører du langs fjorden og ønsker å krysse den må du ta ferje. En båttur et et hyggelig avbrekk fra bilkjøring, eller MC kjøring. Da får en en nødvendig "pust i bakken" og god tid til å nyte den vakre naturen. Fotoapparatet mitt blir som oftest brukt da, både i solskinn og gråvær . Om litt så vil ikke denne ferjen gå lenger. Da er Hardangerbroen på plass og dette blir historie. Det spørs om vi stopper opp og fotogarferer da??
