Slagghaugene på Røros

Alle som en eller annen gang har vært på Røros har tatt turen opp på Slagghaugene. De ligger tett inntil byen og helt inntil Smelthytta og elven. Etter at koppermalmen hadde gjennomgått en omstendelig prosess i Smelthytta stod en igjen med slagget. Og det var jo ikke så lett å bli kvitt det, og heller ikke så viktig. I dag hadde vi kalt det avfall, men den gang tenkte en ikke som nå og haugene hopet seg opp. Og i dag ligger haugene der, fredet og er kommet på UNESCO sin verdensarven liste.

 Haug og haug... de er store som fjell, men heldigvis lette å bestige.

Når en kommer opp på en sånn topp føler en seg liten. Utsikten er det ingen ting å utsette på.

 Jeg som er så glad i stein måtte så klart kikke etter om det fantes en liten spesiell bit som jeg kunne ta med meg hjem. (lurer på om det var lov.....)

Etter Slagghaugene reiste jeg videre til Rondane...

 og ble på nytt imponert av topper. Men de lot jeg ligge i fred.

Bergstaden Røros - Dag 6

 Å kjøre MC i ferien innebærer for meg også det og parkere på et trivelig sted og nyte tiden som er igjen av dagen. Av og til velger jeg lange dagsetapper, andre ganger kortere slik at ettermiddagen riktig kan utnyttes på valgt sted.

 Denne dagen var det tid for å bo litt utenom det vanlige og valget falt på ErzsheiderGården.
 Har du vært der? Hvis ikke anbefaler jeg at du tar inn der neste gang du er på Røros. Gården er fra 1600 tallet.

  (bildet er fra oppholdstuen)

Nå drives gården som et familiehotell  med plass til 54 gjester. Lite og sjarmerender, ufattelig trivelig og spennende. Gammelt og nytt om en annen,. Historien sitter liksom i veggene, og særlig på det rommet jeg ble tildelt for der var de gamle treveggene beholdt. Ellers er rommene forskjellige og i en nyere stil.

Frokosten er noe for seg selv og er kjent langt utover landegrensen. Her finner du alt hva et frokostbord skal inneholde ... og litt til.

På Røros MÅ en ut og gå. Bergstaden må oppleves. Det er så mye og se og utforske.

Rusle opp og ned i gatene i det som er hjertet av Røros. Byen er som et museeum. Se og fornemme hvordan det kanskje var den gang Bergstaden var i drift. Den gang malmen ble skilt ut og slagghaugene ble formet rundt byen. Tenke seg tilbake, selv om det ikke er lett.

Og blir det for mye finnes det alltid en bakgaten der en kan sette seg ned og slappe av.

Det er snop for øyet over alt.

Men jeg er mest interessert i det som ER Røros. Byen som står på Unesco sin Verdensarvliste.

Kirken, som ruver over alt og alle og er synlig fra så mange steder. Den gamle Malmklokken som varslet om matpauser og vaktskifte.

Smelthytten og Hytt-elven, der som alt utspant seg fra.

Og Slagghaugene. De er så utrolig spennende. De og kirken er blitt selve varemerket for Røros tror jeg. Lette og se hvor enn en befinner seg. Jeg får skirve mer om de en annene gang.

Jeg trives her. Fargene på Røros er så avstemte og behagelige, og alt er så godt ivaretatt.

Jeg må smile da jeg oppdager Røros sin lille sjarmør. Selv pus passer inn.her :-)

Synsinntrykkene og opplevelsene er mange denne kvelden. Jeg nyter de siste solstråler som sender sitt gyldne lys over byen og Slagghaugene. Det er som om det pustes nytt liv og hviskes at det er mye  kobber igjen i haugene.

Villmarken kaller - Dag 4

Ferden går videre (selv om jeg for lengst er kommet hjem nå :-) )

Fra frodige rike gårder i Østfold drar jeg....

 rett inn i hjertet av villmarka.

Til skog, mygg og trolldom.Det er det som møter meg hvor enn jeg ser.

Innimellom dukker det opp en gård og to, men det er langt imellom. 

 Postkasse stativene vitner om at det bor noen her, men særlig stort nabolag er det ikke akkurat.

Men bevares, det er jo ikke ødemarka heller. Post både ut og inn finnes.

Nærbutikk også og da har en jo det meste en trenger.

 Og FaceBook på denne måten er jo sjarmerende?

Mangler en noe er det bare å etterlyse eller lete etter det en trenger.

 Underholdning i fleng ser det ut til å finnes også. Ørret og laksefiske feks. Spennende det.

  Bare tenk når fisken biter. Da kan det bli en kamp om hvem som kommer først på land.

Jeg drar videre i trygg forvissing om at det gode liv finnes like fullt på storgårder som på småbruk

I farta vinker jeg god tur til han som var på vei for å sjekke dagens oppslag på FaceBook..

Det gode liv - Dag 3

 Jeg er på sporet avl det gode liv.

Sånn føles det i hvertfall når jeg har ferie.

 Jeg gjør det jeg liker. Kjører min flotte store Gold Wing og synes livet er verdt å leve. Har utsikt til vakre rapsåkre hvor enn jeg ser og synes verden sprudler over av farger.

Innimellom bor jeg som en dronning. Innimellom altså. Det gode skal nytes i små prosjoner for å føles stort. Refsnes Gods på Jeløya er et slikt sted der luksus faller meg så vidunderlig naturlig.

 Til og med solnedganene er en dronning verdig. Jeg nyter dette. For i morgen blir det vel kun råd til et busskur og bananer..

Kultur på en søndag - Dag 2

 Søndag er dagen for å få litt kulturell innputt. Etter å ha kjørt litt stopper jeg først ved Hadeland Glassverk. Det kryr av folk som er ute i samme ærend, og i tillegg har NAF stand på område i dag. Kjøring og kultur passer fint sammen. Jeg kikker på Glassblåserhytter g er innom de forskjellige utsalgene og får også med meg utstillinger og historier om Hadeland Glassverk. Mye spennende å se på. Store og små glass, og akkurat de her fanget min interesse. Kjempedigre!! Kommer som nyheter til jul i butikkene kanskje?

 Så drar jeg videre til Kistefoss. Der finner jeg fram til Kistefoss Museum, og skulpturpark. Glass i digre formater der også. Artig.

 Se så spennende. Mange stod her og fotograferte gjennom dette glasset. Inni var det en vannfontene.

 Det var skulturer i alle størrelser og fasonger 

 Min farvoritt ble faktisk denne.

 Litt av hvert å se på med andre ord. Både det jeg forstod meg på og det som var mest til forundring.