Å for en helg. Jeg har kjørt MC i hjertet av Hardanger,
midt blandt de vakreste eplehager og sett og følt på kroppen at i år kom sommeren for fullt i mai.
Det er vakkert å kjøre innover langs Sørfjorden og har du ikke vært her før så bør du ta deg en tur. Inntrykkene er mange og det er noe nytt og spennende rundt hver en sving.
Jeg tar en stopp og studerer kartet for å planlegge ruten videre. Mulighetene er mange men jeg bestemmer meg raskt. Jeg kjører mot Røldal, tar av nedover Suldalsveien og videre til Tau, Sandnes og Stavanger. Søndagen starter jeg tidlig for jeg skal på overraskelsesbesøk. Det bor en bloggvenn langs min rute. Dere kjenner henne sikkert.
Marie på gården
Heimdal. Jeg kan ikke kjøre forbi uten å hilse på. Vi har aldri møtt hverandre, har bare pratet via bloggen, så hun blir sikkert overrasket når jeg kommer.
Jeg står på ferjen og kikker innover mot land. Her et sted bor hun. Men hvor? Jeg studerer bildene hun har på bloggen sin. Et oversiktsbilde av området og gården gir meg troen på at dette skal jeg klare. Jeg har lastet bildet ned til min lille laptop. (den er så klart med meg på turen) og i veikanten står jeg der og kikker og klør meg i hodet. Jeg kjører hit og dit men dessverre så får jeg ikke terreng og bilde til å stemme. Med 25 varmegrader og skinnkær som føles for trange i varmen holder jeg på å dåne. Ikke en levende sjel å se, kun Maries ? sauer og jeg får ikke svar når jeg spør hvor mor bor. Så etter en time i sosteiken gir jeg opp. Mitt lille overraskelsesbesøk ble det dessverre ingen ting av. Jeg får en fin tur over Bokn og hva det nå heter der omkring... og så raskt over Stord og ny ferjetur. Det er godt å komme hjem,
ta en kald dusj og sette seg ut i sommervarmen.
Jeg nyter synet av mine skjønne Peoner i hagen og sender en hilsen til Marie via bloggen. I dag var hun den berømte nålen i høystakken. Umulig å finne.
Jeg er kanskje litt små gal men ikke stein gal. Nei, nei jeg er som så mange andre heller Steingal. Jeg liker alt av stein 
og finner jeg en strand med vakre steiner må jeg bare bøye meg ned og kikke og gjerne plukke med meg noen. Steiner som er slipte av sand og sjø er vikelig topp.
... og det gjør ingen ting om jeg er i fullt MC-utstyr. Jeg stopper opp så snart jeg ser en strand og leter ivrig over alt.
Og er jeg først på tur er det ikke lett å passere en spennende stein. Se bare her. Denne fant jeg på MC turen min til Vestkapp. Denne steinen kan vi vel kalle en bauta. 
Men denne her fant jeg da jeg var på Fotosafari. Makan har jeg aldri sett. Har du?
Det var så varmt og fint og jeg hadde skrekkelig lyst til å bade men mygg og knott tok helt knekken på den tanken. 
Så det var best å beholde skinnbuksen på og heller nyte roen og utsikten. Jeg er i mitt rette element når jeg kan kjøre MC og samtidig være på høyfjellet. Begge deler på en gang.
På sånne steder er det lett å la tankene flyte og bare være til.
Jeg har vært noen dager på hytten. Det er noe helt spesielt å komme dit.
Jeg har sittet i døråpningen og skuet ut over blomtrende enger. 
Hørt på fuglesang og nærmest sett hvordan snøen smelter på fjelltoppene. En helg på hytten gir meg glede og overskudd til å møte en ny uke. 
Jeg tar med meg hjem en gul blomsterbukett, deler den gjerne med dere og ønsker alle en 
Crossing that bridge you can sit down in good chairs and enjoy the nature. It is spectacular. Together with your family or best friends....
