Land og strand med GAWO

Om litt går vi inn i februar måned og da må jeg innrøme at det kribler litt i gasshånden. Tanken på at ny GoldWing sesong nærmer seg gjør meg glad og forventningsfull. Jeg har så utrolig mange fine minner fra tidligere turer og heldigvis blir det tid til noen stopp underveis slik at jeg får fotografert litt. Som her ved starten av Gamle Strynefjellsvei. Jeg lurte litt på om jeg skulle kjøre over der men våget ikke siden det er grusvei. Med så stor sykkel som jeg har er det en utfordring. Så da ble det til at jeg kjørte den vanlige veien over Strynefjellet. Men det er fint det også. Veldig fint. Langs veiene i Norge kryr det av attraksjoner. Se bare her. Jeg stod i Rondane og nøt dette synet. Det var ikke "Vinternatt" men en vakker sommerdag. Kan man be om mer? Overnattinger blir det både her og der. Av og til bor jeg storslått. Som her på Bårdshaug Herregård i Orkanger. Andre ganger bli det i en litt anne klasse, feks som i skulehuset på Kalvåg. Begge deler er like spennende for meg. Byer eller på landet, jeg trives over alt. Dette er Ålesund, og dit reiser jeg gjerne tilbake. Etter endt dagsetappe kobler jeg av og ta gjerne et glass med noe spudlende i. Som den gangen jeg var på Lillehammer. Nå tar jeg helg her i Bergen og koser meg videre med bildene mine fra tidligere turer.
God helg til dere som følger meg på bloggen.

De gamle postveier

Etter oppfordring fra kongen satte statthalder Hannibal Sehested i verk ordningen med fast postgang i Norge 17. januar i 1647. Dette var begynnelsen til postveiene, som først gikk langs de eldgamle ferdselsårene mellom landsdelene. I 1758 kom det en ny forordning og det ble stilt høyere krav til standarden på veiene. Nye veier ble bygget og de gamle ble utbedret. Veibyggingen i Norge på slutten av 1700-tallet var inspirert av Danmark, og i Danmark var det en fransk veiingeniør (Marmillod) som var overinspektør for veiene. Han inførte det franske prinsippet med rette veier og selv om det var heller vanskelig å få til i Norge, og særlig på Vestlandet, så ble det sånn. Rette veier, og dermed også ganske så bratte. Den gang da ble en veistrekning gjerne kalt en rode, og en eller flere personer hadde ansvar for vedlikeholdet. Ved veien ble det satt opp steiner, som markerte skillet mellom rodene og insripsjoner i steinene viste hvem som hadde ansvaret. På den måten kunne en unngå diskusjoner om hvem som hadde fått oppgaven av myndighetene. Rodesteinene så vanligvis ut som små bautasteiner, ikke stort mer enn en halv meter høye. På steinen stod navnet eller initialene til ansvarshavende og også gjerne årstall. På den steinen jeg fant da jeg var ute på min postgang til Christiania var dette vanskelig å lese. Tidens tann har visket vekk mye av inskripsjonen. Men utsikten langs veien som den glade postmann hadde er den samme. Stadig like vakker. Jeg har vært på en postvei tidligere og det kan du lese om her.

Nasjonal Tursistvei

På fotobloggen har jeg dette bildet. Anemone lurte på hva den store steinen er for noe. Her kommer en liten forklaring: Statens vegvesen har et prosjekt som de kaller Nasjonal turistvei. Prosjektet går ut på å tilrettelegge veier for "en reise i harmoni med det ytre landskap og ens eget indre." Det må søkes om å få lov til å kalle en stekning Nasjonal riksvei og det settes flere krav både til sikkerhet langs veien og rasteplasser. Jeg har kjørt flere av strekningene og de er både spennende og vakre. Langs ruten er det laget nydelige rasteplasser og fantastiske utsiktspunkt. Da Riksvei 55 som går over Sognefjellet ble ferdig prosjektert som Nasjonal turistveg i 2003 ble denne store steinen plassert på Mefjellet. Når du kommer østfra er det like ved Fantesteien som er veiens høyeste punkt på 1434 m.o.h. Steinen er laget av Knut Wold og står du riktig plassert rammer den inn Smørstabbtindene. Steinen er en ypperlig fotoramme :-) og for meg som er steingal er dette midt i blinken. Når jeg ser dette skiltet langs en vei vet jeg av erfaring at jeg har opplevelser i vente. Jeg anbefaler på det varmeste at du også kikker etter skiltet og kjører de forskjellige Turistveiene. Jeg håper min lille smakebit langs en av rutene gir deg lyst til å kjøre en hel strekning. God tur!

Sweet as candy

Oppmuntringer er kjærkomne når jeg føler meg tufs, og mine venner vet å trøste.

Både i form av ord, besøk og andre hilsener. I helgen fikk jeg både ventet og uventet besøk

og sammen med gode klemmer kom de med vakre søte tulipaner. En hel vase full. Dette var oppmuntring som gjorde meg svært rørt og glad.

Så alle som står utenfor min dør slipper jeg gladelig inn. Besøk er kjekt!
I kveld fikk jeg enda en fin hilsen.

Denne Awarden kom fra Turid med bloggen Tofo sin familieblogg.

Hun har gitt den til en bukett bloggere som hun synes er kreative.

Jeg var i den buketten. Tusen takk Turid for den nydelige oppmuntringen fra deg.

Og takk til dere alle for mange gode hilsener og oppmuntrende kommentarer som dere skriver her inne til meg. Jeg setter virkelig stor pris på det.

Rett i nakken

Nakken min fikk seg en god trøkk etter fallet på glatten like over nyttår

og nå om dagen føler jeg meg litt sånn.....

... og mye av tiden så ha jeg det sånn ......... men gi meg og kiropraktoren litt tid sammen

så skal jeg nok komme til hektene og se lysere på det meste.

Hjertelig takk

Jeg er ganske heldig når det skal holdes trekkning på diverse blogger viser det seg. Nå har jeg vunnet igjen.

Dette tror jeg er 3. gang. Og gaven til meg kom i postkassen idag. Den kom fra Janne Kathrine som har en blogg jeg har besøkt mange ganger. Det var på hennes blogg jeg fant en smykkepose som jeg hadde så lyst til å lage selv. Hun delte villig vekk oppskriften med meg og hjalp meg i gang med Smykkeposene som jeg laget så mange av i fjor på denne tiden.Se hva fint jeg har fått av henne idag. Blogging er gøy. Gaver er glede. Hjertelig tusen takk kjære Janne Kathrine for at du muntret meg opp akkurat denne helgen.

Nå når jeg trengte det som mest.

God helg

(bilde har jeg fått på mail)

Jeg har litt vondt i bakhodet etter et stygt fall på glattisen denne uken og er sliten og trøtt i både hode og kropp.

Men nå skal jeg ta det med ro, samle krefter og være glad for at jeg ikke brakk både skallebein og halebein.

Det er godt det er helg.

Et tre ... eller 3

I "Den blå timen" er det spennende å fotografere. Jeg tok meg en tur ut her en iskald ettermiddag og i mangel av levende vesener rundt meg fotograferte jeg det som stod nærmest. Først et ..... så et til.... og så et tre til.

Håper dette gir deg inspirasjon til å gå ut en tur.

Og husk: ta med fotoapparatet!

Mange bekker små .... trenger også en bro

Nytt år - Nye muligheter. Jeg begynner i det små. Har satt meg som nyttårsforsett at jeg skal gå flere turer. De turene trenger ikke nødvendigvis være så lange men de skal komme litt tettere enn hva de har gjort.
Og mange bekker små ...osv. Dette er en bro jeg har tenkt å gå ofte over.

Det blir en bro til et sprekere liv.
Flere broer finner du om du trykker på logoen.

Med hela i taket

Her ser jo alt

ut til å være

i den skjønneste

orden. Kanskje

slitt og gammelt,

men bevares

det er jo mange

vestlandsgårder som

ser sånn ut.

Men ved nærmere

ettersyn ser jeg

at noe er litt

utenom det

vanlige. Jeg

mener og tror at

nyttårsfeiringen har

virkelig tatt av. Her hos "Nissene på låven" har det vært "hela i taket" og vel så det!

Pary party

Om dere ikke finner meg hjemme i kveld
så er det fordi jeg er hos Muffin.
Hun og Jorull har invitert til Håndarbeidsparty






og jeg har funnet fram perleskrinet mitt og er reist. Så i kveld skal vi kose oss og skravle over en god kopp kaffe.






Stikker Anemone innom så blir det sikkert mer enn bare kaffe. Jeg har tatt med meg det største kruset jeg har (har fått det av min lillesøster) så jeg sastser på en lang kveld. Heng på da vel! La oss dra nordover. :-)



Jeg skal jobbe for harde livet
slik at vi alle kan pynte oss litt
siden vi har Party.