Jeg simpelthen elsker å kjøre på to hjul i Hardanger, det er noe alle vet ( i hvertfall de som er faste følgere av bloggen min). Vinterstid er jo ikke dette mulig, men har jeg anledning tar jeg mer enn gjerne en tur pr. bil ... inn ... eller ut langs Hardangerfjorden. Sånn som i dag. På hjemvei fra julefeiring i Sogn benyttet jeg sjansen og la om ruten litt. Jeg blir aldri lei av Riksvei 7, uansett hvor smal den er. Vinterlig og vakkert. Det var sånn Hardanger viste seg for meg i dag. 
Jeg kjørte ut fjorden og fikk med meg et glimt av den synkende solen. Stoppet flere gangen, jeg måtte jo det, og stod bare og drømte meg bort. 
Jeg håper de setter pris på utsikten sin de som bor langs her.
Da solen forsvant kom tåken sigende og la seg som et teppe innover hele fjorden. Den "hjadla" seg" under fjelltoppene og bar bud om regn og ruskevær. Jeg kjørte hjem og tok min egen "julepresang" med meg i hjertet.
En drøm er å gjøre det igjen. 
Se og oppleve spektakulær natur og kjenne på varmen fra en sol som skinner fra blå himmel. 
Stoppe opp og beundre fantastiske byggverk. 
Være turist og blande meg med andre fra alle verdenshjørner. 
Kjenne pulsen på en storby og lukte og smake på alt som er ukjent for meg.
Jeg var ikke klar over at jeg hadde en forfatterspire i meg. Må nå vet jeg det. Boken "
Alt er skrevet av meg og alle bilder er mine egne. Det er rett og slett bloggen min som er kommet mellom to stive permer. 
258 sider, med register og greier. Jeg er kry som en hane... kremt.. høne :-) Jeg visste ikke en gang at det var mulig å lage bok av bloggen men det er det altså. 
Det var 
Det er ikke sånn at jeg vil trykke boken i et helt opplag og håpe på at alle kjøper den til jul. Dette er for min egen del, (og litt for de som har glede av den sin del) og så blir det mer som en spesiell dagbok som strekker seg fra 13. april 2007 til 4. oktober 2010. 
Det er kroken på døren for i år. I morgen kjører jeg Wingen på vinterlagring.
Der skal den stå trygt plassert blandt sine frender til neste år. 
Godt bevart bak låste dører, slik at jeg ikke fristes til å ta en kjøretur før vi er godt ut i mars 2011. 
I mellomtiden skal jeg prøve og legge om kostholdet til et sunnere alternativ. 
Fra nå av blir det frukt og grønt som blir standard. 
5 om dagen - minst!!
... i hvertfall om jeg hadde hatt egen hage.....
Bergen våknet til snø i dag. Sukk ... var det ikke vel tidlig å få vinter i oktober? Både hovedveier og sideveier var ... og er ... dekket av hvit våt nysnø. Jeg er ikke skodd for sånt føre så her gjelder det å være fornuftig. 
Jeg lar bilen stå! 
Fint å stoppe for is og kaffe, der nede i solen ved sjøen. Da jeg satt der en kveld på benken og funderte over livet generelt fikk jeg plutselig øye på noe borte i bergveggen. Hva var det? Ikke så lett å se så jeg gikk litt nærmere for å kikke. (Ser du etter på bildet finner du det som fanget min interesse like under spørsmålstegnet.)
Kanskje det var en som var med på 
Men hvem i all verden har laget denne skulpturen? 
For det er akkurat også det tingene dreier seg om på 
Å overnatte på Sjøsenteret er helt spesielt. Her kan du bo i SUB-hus. Det er et byggverk i betong og glass. En hel rekke med små "celler", nærmest som et garasjenalegg. Egentlig litt primitivt men ganske så funksjonelt like vel. 
Jeg hadde "
Jeg ruslet ned til stranden 
og oppdaget 
Det er bare å velge seg et bord, inne eller ute, 
det er det sammme, for utsikten er perfekt uansett. Om noe føles primitivt er dette ren luksus. 
Her er menyen basert på ferske råvarer fra sjø og land. Kokkene kan sine ting og det er bare å lene seg tilbake og nyte. Åpne alle sanser, og la smasløker og synsintrykk gå helt i spinn. 
Gjett om jeg kosa meg med mat, vin og utsikt. 
Jeg anbefaler på det varmeste at dette må bli neste års sommeopplevelse for deg.
