I år hadde jeg tenkt at mitt nyttårsforsett skulle være: Kom deg UT.
Nydelig vintervær. Minus 2. Sol. Gode venner som ringer for å be meg med på tur. Det er bare å pakke sekken og gjøre seg klar. Vi velger
Løvstakken.
Jeg har vært der flere ganger men aldri så tidlig på året. Det er glatt oppover men ikke verre enn at det går greit. En god del snø men også is. Brodder er tingen.
Vi nyter utsikten på vei oppover. Ser rett over mot Ulriken og Fløyen. Når vi når toppen derimot, ser vi ikke stort.
Tåken kommer og går og skjuler det meste. Men sånn er det ofte i høyden. Jeg tar et par bilder og mens tåken letter litt får vi et bra glimt av varden.
Ser du
Anne, du som er stor fan av varder, akkurat her tenkte jeg på deg!
Så bærer det nedover igjen. Vi stoppet ikke lenge, altfor kaldt til det.
Matpausen tok vi godt nede i lien. Da kunne vi på nytt glede oss over solen som skinte så fint på de andre toppene. Fortsetter vi sånn i år kommer formen min til å slå alle rekorder :-)
Nå sitter jeg fornøyd hjemme .... og spiser den sjokoladen som jeg lovet meg selv å holde meg langt borte fra. (Kan ikke holde alt jeg lover heller.....)
Jeg hadde hørt rykter om en ledig solseng i "syden". Faktisk opptil flere ledige. Og da jeg først hadde hørt det ble jeg liksom ikke kvitt tanken på at sol og litt varme hadde vært mye bedre enn is og kulde. 
Syden er bare noen tastetrykk unna og før jeg visste ordet av det hadde jeg oppgradert mine bilringer til baderinger og så satt jeg der. På den ledige solsengen. 
Snø, is, slaps og sånt var historie. Byttet bort med vassing i strandkanten. 
Eller bading. Rett uti - sånn på strak arm - langt over bil...baderingene. Det var faktisk bedre å hoppe i det. I havet altså. Juhuuuu. 
Alle paraplyer var nedslått og ikke oppslått som i Bergen. 
Og var de derimot det så var det bare sånn det måtte være. For den som lå under altså. For den hadde fått litt for mye sol på seg. Men ikkje jeg. For jeg var jo akkurat kommet. :-) 
Nattens regn og dagens varmegrader pluss litt vind skapte knallglatte veier på alle sideveier. Ganske farlig å kjøre fort der hvor det er smalt, men noen tør det også!
Jeg holder meg på land og nyter synet av fargespill og konturer av is og vann. Vakkert ikke sant?
Fredagskveld. Både jeg og andre har parkert for helgen. Nå skal tempoet ned i et annet gir. 
Lørdagen hadde jeg tenkt jeg ville bruke til å fjerne juletrelbelysningenysene på buskene i hagen og heller lage snølykter fordelt utover plenen. Litt lys må det være vinterstid. Men det blir med tanken. Værmannen sier REGN. Og det skal komme i store mengder. 
Og forsvinner snøen forsvinner den nydelige vinterlige utsikten min. Men ingen ting er så ille at det ikke er godt for noe. Nå slipper (kanskje) de som har 
Etter en helg med fotokurs sitter jeg her litt sånn "matt" tilbake. Kikker i bildemappene mine og lurer på hva er det egentlig jeg har drevet med . Har jeg ikke skjønt noen ting før? Hva tenkte jeg på i desember da jeg fotograferte bringebærbusker i Sogn? Nå vet jeg at linjer er viktige i et bilde. Jeg har lært om komposisjon, Det gyldne snitt, tredeling, kontraster, balanse og .. ja jeg vet ikke hva. Fra i dag av må jeg tenke meg om når jeg tar et bilde.
Jeg har lært om blender, lukker ISO, kompensering. Og jeg har lært at fotografering av snø er vanskelig. (...det var nå enda godt).... Det ender vel med at jeg ikke tør vise et bilde her lenger. Dere tror kanske at jeg har blitt flink etter et helgekurs. Hadde det bare ikke vært så mørkt og regnet sånn hadde jeg vært ute på trening. Nå gjelder det å ikke miste motet.
Fra den andre siden så det ... iskaldt ut. :-)
