Stein Gal

Jeg har sikkert sagt det før. Jeg er steingal!

Med det mener jeg at jeg elsker stein. Stein i alle fasonger og farger, ja jeg liker rett og slett å ha stein rundt meg. Ikke så å forstå at jeg hadde bygget hus i steinrøysa neri bakken. Neida, jeg samler noen her og der og danderer de i hagen hjemme eller i tunet på hytten. Jeg liker både fargene og fasongen på stein. Som denne for eksempel. Den har jeg funnet ved elvekanten nær hytten min. Nydelig, ikke sant? Stein er jo brukandes til så mangt. Til bord og benker passer det perfekt. Eller til skiltstativ som her. Det er ikke den ting de ikke passer til. Ja til kreasjon og pynt duger stein godt. Akkurat dette står utenfor Polarsirkelsenteret. Til stor glede for alle turister som tar turen dit. Og stein er det nok av der. Turistene lager varder både her og der. Artig det, men jeg liker aller best de varder jeg finner i fjellet. Der står de til god nytte når tåken kommer sigende og er til hjelp for den som føler seg litt "lost". Jeg vet at Anne er like glad i varder som det jeg er :-) Faktisk er det mange som er glad i varder. Og når en finner en fin varde på turen må fotoapparatet fram så klart for finere fotomotiv skal du gå langt etter. Ingen tvil om det. Gleden over stein tror jeg kommer i tidlig alder. Og varer hele livet. Men uansett hvor stor og sterk en blir får en ikke alle med seg hjem, enn hvor gjerne en vil.

"Mitt lille land" - Fotokonkurranse

Petunia er en utrolig driftig dame. Hun har alltid noe på gang, enten hjemme eller på bloggen sin. Nå har hun satt i gang en konkurranse på bloggen som hun kaller "Mitt lille Land". Klikk på linken så finner du ut hva det går i. Jeg tenkte jeg ville bidra med et eller kanskje flere bidrag ... og de skal være glimt fra mine MC utflukter. Jammen ikke lett å velge hva jeg skal bidra med, men valget falt til slutt på et foto fra Hardangerfjorden. Kjører du langs fjorden og ønsker å krysse den må du ta ferje. En båttur et et hyggelig avbrekk fra bilkjøring, eller MC kjøring. Da får en en nødvendig "pust i bakken" og god tid til å nyte den vakre naturen. Fotoapparatet mitt blir som oftest brukt da, både i solskinn og gråvær . Om litt så vil ikke denne ferjen gå lenger. Da er Hardangerbroen på plass og dette blir historie. Det spørs om vi stopper opp og fotogarferer da??

Refviksanden

Langt ute i havgapet....
skulle jeg finne Norges vakreste sandstrand stod det i avisen....
...med sand så hvit og myk!! Jeg reiste dit for å opplevde lyset og fargene .... og for å sette spor etter meg...
... men stormen og bølgene vasket de bort med det samme.

Jeg er nødt til å komme tilbake til Refviksanden.

Eksos kubikk og løvetann på Gol

På kjøretøyet skal godtfolk kjennes. Dette har vært helgen for å treffe likesinnede og snakke hestekrefter og kubikk.

På Os, like utenfor Bergen møttes Ferrari folket. På Gol hold Porche tilhengerne hoff. På sånne treff er eksos og polich duften påtrengende.

Jeg og mine MC venner var også på treff på Gol. Men i stedet for å gnikke på lakken konsentrerte vi oss om kjøring i frisk luft Vi fikk oppleve storslått natur og kunne beundre våre spreke "hester" blandt gule løvetann i mengder.
Etter en svært vellykket treffhelg gikk hjemturen over Hardangervidda.
Den som startet tidlig søndagsmorgen kunne ha hele vidda for seg selv.

Langs Hardangerfjorden viftet en avblomstret løvetann god tur hjem.

Og god tur ble det.

Og sånn går no dagane..........

Om noen lurer på hvorfor det er så stille her på bloggen så er blandt annet dette forklaringen. Jeg kjører. Ensformig? Kjedelig? Nei ikke i det hele tatt. Det er så mye å se langs veiene og mange spennende steder og besøke. Turene kan bli lange eller korte. I helgen feks. ble det en stripe nedover til Sveio. Et av målene var å besøke Ryvarden fyr. Jeg har vært der før og vet at det er et stykke å rusle på gruset vei før jeg er ved fyret. Nydelig vær og stille vind denne dagen, men hvem husker ikke den tragiske natten da Sleipner-forliset skjedde. Nå er det kommet en bauta til minne om alle de 16 som mistet livet. Jeg fotograferer litt og tenker at dette må jeg skrive om og vise mine bloggvenner. De bør absolutt ta en tur til Sveio. Vaffel og kaffe kan de kjøpe i kafeen og naturen ordner med panorama og underholdning. Jeg har alt satt meg på GoldWingen og er klar for neste tur.

Av og til ....

Av og til må jeg droppe kjøringen og praten sammen med gutta ..... Av og til må vinduer pusses. Av og til må en stakkers husmor gjøre en innsats på fredda`n.

Sukk! Det er bare å ta fatt på oppgaven.
God helg :-)

Vann over alt

Fortsetter dette været kan jeg like godt skifte hobby. Da går jeg fra landeveien ...... og over til sjøveien.

Ship o`hoi ... og tre kanner med rom.

Pause

Her inne er det så stille at jeg like godt kan kalle det en bloggpause. .... det er vel fordi jeg har så mye annet å se på enn en dataskjerm akkurat nå.

Men jeg er plutselig tilbake :-)

Bortover blir fort til oppover

Søndag er turdag. Enkelt og greit! Men hvor skal turen gå i dag da? Mildvær og skodde. Huuummmm ...kanskje langs veien i Langeskogen. Ja det passer fint. Sikkert lett å gå der selv om det er kram snø. Hestene ved Langegården er ute og jeg ser at de koser seg like mye som meg. De 3 (4) Bukkene Bruse møter meg i veien ved gården. Jeg slår av en prat og eldstemann i flokken ønsker meg God Tur videre. Om litt dreier jeg av den vante veien og går inn på den nye "Fjellveien" som er laget ved foten av Løvstakken. Veien har fått navnet Løvstien. Den slynger seg oppover passe bratt og har også fått lysmaster langs kanten. Her er skikkelig fint å gå men veldig lite folk. Tror ikke Bergenserne har fått med seg at det er opparbeidet en ny fin turvei. Se her da. Jeg oppdager "et spror" i snøen. Jeg lovet Anne i går å se etter spor. Så dette tar jeg som et tegn på at turen videre bør gå oppover.... selv om jeg aldeles ikke hadde tenkt det ved start. Altså: Løvstakken - her kommer jeg. Det er en stund siden sist jeg var her så kondis og pust er litt laber. Men oppover bærer det - bratt oppover. Veldig bratt. Skodden siger på, men sporene etter ivrige trimmere er lette å se. Jeg treffer en kar som forteller at det har vært tråkket spor til toppen i hele vinter, selv om det har vært masse løs snø. Jeg når toppen etter ca. 1 1/2 time og da er sikten nesten lik null. Men jeg jubler: tjuhu toppen! Så venter jeg litt for å se om jeg får øye på noen, men ser ingen. Hører ingen heller. Jeg velger å gå ned igjen før jeg mister retningen helt i skodden.

På returen treffer jeg 4 -5 stykker. Alle hilser og smiler og jeg ønsker god topptur.

Kaffepausen tar jeg og min gode venn "Mr. Termos" nede i skogkanten. Litt utsikt er viktig og her kan vi sitte og kikke utover, lytte på småfuglene og merke at snøen smelter.

Våren er i anmarsj. Nå er jeg ikke i tvil lenger.

Jubel

Jeg jubler høyt i sky.

I dag kom det pakke i posten til meg. Og her ser dere innholdet!! :-)

BeritT har hatt 1 års jubileum på nettbutikken sin , og derfor arrangerte hun trekning på bloggen sin. Jeg var en av de heldige. som ble trukket ut og en pakke fant veien til meg. BeritT lager de nydligste bøker og jeg har lenge ønsket meg en bok. Nå er jeg den lykkelige eier av en. Sammen med boken kom det et nydelig håndlaget kort og Berit hadde fylt sidene med sin vakre håndskrift. Så koselig det er å få en personlig hilsen fra en bloggvenn. Vi har "kjent" hverandre en god stund og jeg kikker ofte innom bloggen henner for å se hva denne kreative damen sysler med. Tusen takk kjære BeritT. Gaven satte jeg stor pris på og den skal få ligge framme på stuebordet. Nå gjenstår det å se hva jeg fyller sidene i boken med. :-)

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg.