Denne uken har det blitt noen mil på 2 hjul. Ikke noen overnattingsturer eller langturer, men koselige kveldsturer sammen med gode venner. Været har vært ganske så bra og da er det så klart mye hyggeligere å kjøre. Å starte en tur i regn er ikke noe jeg liker, men om det nå kommer en skur eller to underveis gjør ikke det noe. Da er jeg allerede på hjul og tar det som det kommer. Nå begynner det så smått å bli litt kaldere, særlig sent på kveld men kunsten er å kle seg godt. Men hva er det som gjør at en kan komme hjem en sen kveld, kald og våt og nærmest stivfrossen men likevel føle seg så utmerket opplagt og glad? Jo, det er den store gleden ved selve kjøringen, kjenne at en mestrer en tung sykkel, føle at akkurat den svingen "satt",
Men det er også det å delta i et fellesskap og dele felles interesse. Stoppe i samlet tropp på de faste stedene. Beundre en venn sin nye sykkel og fortelle eller høre en god historie (som sikkert ble fortalt året før også)
En skal ta vare på sine venner og dele opplevelser en setter pris på.Twist-reklamen sier : "vern om dine farvoritter".

Jeg sier: Prat med alle og lær nye venner å kjenne.





Herfra kan jeg se rett ned i sentrum av en annen bydel.
Eller jeg kan snu meg rundt og skue utover så langt øye rekker.
Jeg hviler meg og kikker på stråene som kifter farge i kveldslyset mens jeg bare lar tankene fare.
I nydelig kveldstemning går jeg tilbake den samme veien. Og nesten nede kjenner jeg hvor sulten jeg er og hvor godt det skal bli men en sen fredagsmiddag.
Jeg er opplagt og glad og gleder meg over å ha hele helgen foran meg.
,,, vel, ikke så mye motbakker og utsikt som her nødvendigvis ....
.......men mer sånn. Høsten er på vei i fjellet og nå blomster lyngen så fint. 
Og når jeg er tilbake til sofaen etter en fin og god tur koser jeg meg med lesestoff og planlegger nye fine turer.





Men noen strømvirvler får jeg se.
Og på vei tilbake til motorsykkelen får jeg med meg alle blomstene som trives under broen.
Og så er jeg i Bodø. Og her er det et yrende folkeliv til langt på natt. Varmt og fint. I år har vikelig sommeren fått tak her. Jeg rusler rundt på bryggen og moloen og beundrer alle båtene.
Når jeg nå sitter her kan jeg oppsummere litt: Jeg har kjørt 670 km som utgjør Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø og hele turen har vært en eventyrreise. Jeg har sett en storslått natur som nesten har tatt pusten fra meg og været har vært fantastisk hele veien. Og jeg bestemmer meg for en ting - hit skal jeg tilbake og da tar jeg med meg Lofoten, Kjerringøy og kanskje enda lenger nordover....
