Kystriksveien videre mot ....Svartisen, Saltstraumen og Bodø.

Jeg har beveget meg et stykke til nordover. Og der oppe i nord befinner Svartisen seg. Det er Norges nest største isbre. Bare Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane er større. På turen min stopper jeg i Holand og finner meg et sjarmerende lite hus, faktisk et poståpneri, der jeg kan beundre utsikten til en liten del av Svartisen, eller en brearm av denne er vel det rette. Her ved vannkanten ved Holandsfjorden sitter jeg både morning og kveld og nyter utsikten. Selv i sommervarmen frister bading lite for brevannet holder bare 3 grader.Jeg kikker heller på båten "Isprins" som går i skytteltraffikk og frakter turister over til Svartisen. Men tid til båttur eller besøke Svartisen blir det ikke for meg for nå har jeg tenkt meg til Bodø.
Men først må jeg se Saltstraumen. Jeg står under den 770 meter lange brua og kikker ned i sjøen. Saltstaumen er verdens sterkeste tidevannstrøm og vannet presser seg igjennom her i takt med flo og fjære, hver 6. time. Akkurat nå er det dessverre ganske så stille. Men det kan være en imponerende skue. Men noen strømvirvler får jeg se. Og på vei tilbake til motorsykkelen får jeg med meg alle blomstene som trives under broen. Og så er jeg i Bodø. Og her er det et yrende folkeliv til langt på natt. Varmt og fint. I år har vikelig sommeren fått tak her. Jeg rusler rundt på bryggen og moloen og beundrer alle båtene.
Når jeg nå sitter her kan jeg oppsummere litt: Jeg har kjørt 670 km som utgjør Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø og hele turen har vært en eventyrreise. Jeg har sett en storslått natur som nesten har tatt pusten fra meg og været har vært fantastisk hele veien. Og jeg bestemmer meg for en ting - hit skal jeg tilbake og da tar jeg med meg Lofoten, Kjerringøy og kanskje enda lenger nordover....
Men nå er det på tide å snu hjula i retning hjem.