Som en nål i en høystakk

Å for en helg. Jeg har kjørt MC i hjertet av Hardanger, midt blandt de vakreste eplehager og sett og følt på kroppen at i år kom sommeren for fullt i mai.

Det er vakkert å kjøre innover langs Sørfjorden og har du ikke vært her før så bør du ta deg en tur. Inntrykkene er mange og det er noe nytt og spennende rundt hver en sving.
Jeg tar en stopp og studerer kartet for å planlegge ruten videre. Mulighetene er mange men jeg bestemmer meg raskt. Jeg kjører mot Røldal, tar av nedover Suldalsveien og videre til Tau, Sandnes og Stavanger. Søndagen starter jeg tidlig for jeg skal på overraskelsesbesøk. Det bor en bloggvenn langs min rute. Dere kjenner henne sikkert. Marie på gården Heimdal. Jeg kan ikke kjøre forbi uten å hilse på. Vi har aldri møtt hverandre, har bare pratet via bloggen, så hun blir sikkert overrasket når jeg kommer.Jeg står på ferjen og kikker innover mot land. Her et sted bor hun. Men hvor? Jeg studerer bildene hun har på bloggen sin. Et oversiktsbilde av området og gården gir meg troen på at dette skal jeg klare. Jeg har lastet bildet ned til min lille laptop. (den er så klart med meg på turen) og i veikanten står jeg der og kikker og klør meg i hodet. Jeg kjører hit og dit men dessverre så får jeg ikke terreng og bilde til å stemme. Med 25 varmegrader og skinnkær som føles for trange i varmen holder jeg på å dåne. Ikke en levende sjel å se, kun Maries ? sauer og jeg får ikke svar når jeg spør hvor mor bor. Så etter en time i sosteiken gir jeg opp. Mitt lille overraskelsesbesøk ble det dessverre ingen ting av. Jeg får en fin tur over Bokn og hva det nå heter der omkring... og så raskt over Stord og ny ferjetur. Det er godt å komme hjem, ta en kald dusj og sette seg ut i sommervarmen. Jeg nyter synet av mine skjønne Peoner i hagen og sender en hilsen til Marie via bloggen. I dag var hun den berømte nålen i høystakken. Umulig å finne.