Kystriksveien videre mot ....Svartisen, Saltstraumen og Bodø.

Jeg har beveget meg et stykke til nordover. Og der oppe i nord befinner Svartisen seg. Det er Norges nest største isbre. Bare Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane er større. På turen min stopper jeg i Holand og finner meg et sjarmerende lite hus, faktisk et poståpneri, der jeg kan beundre utsikten til en liten del av Svartisen, eller en brearm av denne er vel det rette. Her ved vannkanten ved Holandsfjorden sitter jeg både morning og kveld og nyter utsikten. Selv i sommervarmen frister bading lite for brevannet holder bare 3 grader.Jeg kikker heller på båten "Isprins" som går i skytteltraffikk og frakter turister over til Svartisen. Men tid til båttur eller besøke Svartisen blir det ikke for meg for nå har jeg tenkt meg til Bodø.
Men først må jeg se Saltstraumen. Jeg står under den 770 meter lange brua og kikker ned i sjøen. Saltstaumen er verdens sterkeste tidevannstrøm og vannet presser seg igjennom her i takt med flo og fjære, hver 6. time. Akkurat nå er det dessverre ganske så stille. Men det kan være en imponerende skue. Men noen strømvirvler får jeg se. Og på vei tilbake til motorsykkelen får jeg med meg alle blomstene som trives under broen. Og så er jeg i Bodø. Og her er det et yrende folkeliv til langt på natt. Varmt og fint. I år har vikelig sommeren fått tak her. Jeg rusler rundt på bryggen og moloen og beundrer alle båtene.
Når jeg nå sitter her kan jeg oppsummere litt: Jeg har kjørt 670 km som utgjør Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø og hele turen har vært en eventyrreise. Jeg har sett en storslått natur som nesten har tatt pusten fra meg og været har vært fantastisk hele veien. Og jeg bestemmer meg for en ting - hit skal jeg tilbake og da tar jeg med meg Lofoten, Kjerringøy og kanskje enda lenger nordover....
Men nå er det på tide å snu hjula i retning hjem.

Jeg er blitt en "Rockin` Girl Blogger"

De som er ivrige bloggere skjønner godt hva Rockin`Girl Blogger betyr. Jeg er blitt nominert både av Petunia og Ida og kan smykke bloggen min med denne. Det er en stafettpinne der 5 blogger blir nevnt og på den måten kan vi spre bloggadressen til andre som kanskje aldri hadde funnet akkurat den bloggen. Tusen takk Petunia og Ida for at dere tenkte på meg. Dere er de første jeg ville ha puttet på min liste ... men det går vel ikke å sende stafettpinnen i retur :-). Så da ser min liste slik ut :

Ebbas-smykkedesign : Ebba er kunstner og hun lager de nydeligste smykker. Kikker du innom så finner du helt sikkert noe du liker. Og faller du pladask for noe av det hun har laget, ja så selger hun kanskje smykket du ønsker deg.

In-my-mothers-name : Randi K Design er kunstner med trikkepinner og farger. Hun bor i Texas, USA, og lager de nydeligste votter du kan tenke deg. Utrolig at hun strikker votter i varmen der borte. Ja hun imponerer meg med alt hun lager.

Blomsterverkstad : På denne bloggen finner du en svensk jente som lager vakre kranser. Jeg titter ofte innom og ser på alt det spennende hun lager.

Muffin : Her finner du en kunstner med både pensel og strikkepinner. Stikk innom henne og se selv. Og er du i Bodø så treffer du henne kanskje på utstillingen hun snart skal åpne.

Min-kakeblogg : Her finner du LindaFB. Hun er kunstner med kaker. Og blir du ikke imponert over det hun lager så skjønner jeg ingen ting. :-) Her er det kaker som ser ut som kunstverk og det beste av alt: hun deler oppskriften sin med alle som stikker innom.

Dersom de 5 nominerte har lyst til å sende stafettpinnen videre er det bare moro det!

Lykke til med besøk i spennende blogger.

Kystriksveien... Polarsirkelkysten

Jeg er på den delen av Kystriksveien som også blir kalt Polarsirkelkysten. Det var her oppe Petter Dass (1647-1707) bodde da han begynnte å skrive på blant annet "Nordlands trompet". Jeg kjørte forbi infoskiltet om den godeste Petter. Han får jeg ha til gode til neste gang. Men Polarsirkelen fikk jeg med meg. Se bare her:
Polarsirkelen er en imaginær linje på 66 grader 33 minutter nordlig bredde og Polarsirkelen er porten til det arktiske Norge.Jeg får tatt dette bildet når jeg er ombord i fejen som går mellom Kilboghavn og Jektvik. Polarsirkler er breddesirkler på den nordlige og sørlige halvkule i en vinkelavstand fra polene som tilsvarer ekliptikkens helning mot ekvators plan, 23° 27'. Polarsirkelene. ligger derfor på 66° 33' nordlig og sørlig bredde. Ved sommersolverv står solsenteret ved midnatt i horisonten på den nordlige polarsirkelen, ved vintersolverv tilsvarende på den sørlige polarsirkelen.
Fra nå av kan jeg altså se midnattsolen, og hadde det vært vinter så hadde jeg kanskje fått opplevd Nordlyset - Aurora Borealis.
De som bor her har sikkert opplevd begge deler mange ganger.

Kystriksveien....og videre langs Helgelandskysten ...

Jeg kjører videre fra Sømna og det er ikke lenge før jeg er ved ferjeleiet Horn. Ferjen tar meg over til Andalsvågen. Ombord og ut fra Horn kan jeg nyte synet av den utrolig vakre naturen og samtidig få et glimt av kirken som ligger så fint til. Langs Kystriksveien er det flere ferjeturer og da nytter jeg tiden til soling og fotografering. Etter nok en ferjetur er jeg kommet over til øya Alstad. Jeg kjører videre og plutselig ser jeg en hel rekke med fjelltopper. De ligger der som perler på en snor. Det er den sagnomsuste fjellkjeden "De Syv Søstre". Jeg stopper opp og beundrer dem alle. Topp etter topp. Hvordan de ble til og hva de heter kan du lese om her: Sagaen-om-de-7-søstre
Det er så mye jeg vil se og flere steder jeg bør stoppe, men hadde jeg stoppet over alt så hadde jeg knapt kommet meg videre. Men "Helgelandsbrua" må jeg ha et bilde av. Bruen tar meg over til Leirfjord kommune. Med en lengde på 1065 meter er den Nordlands lengste bru. Og ikke bare det, den regnes blandt verdens lengste skråstagbruer. Imponerende byggverk som ble åpnet 13. juli 1991 og kostet over 400 mill.

Kystriksveien - Rv 17

Jeg har kjørt Kystriksveien.
En spennende og utrolig fin tur fra Steinkjer til Bodø. 670 kilometer gjennom et eventyrrike. Jeg har aldri sett så mye vakker natur på en gang og veiene var så fine og med så liten trafikk at jeg fikk sett mer en veien foran meg. Denne strekningen må høre inn under kategorien verdens vakreste MC tur. Jeg fikk sol og varme hver dag og hva mer kan jeg ønske meg?Jeg valgte å stoppe dagens kjøring i Sømna og fant ly for natten ved "Bjørnvika Natursenter" Utsikten fra hytten var vakker.

Stiklestad

Når jeg først er i Trøndelag så må jeg også stoppe ved Stiklestad. Norges mest berømte sted. Og hvorfor: jo her falt Olav den Hellige i 1030, og det var begynnelsen på den norske nasjonalstaten. Olsokdagene kommer folk nåtildags langveisfra for å kikke her og samtidig få med seg Spelet " om Heilag Olav. Jeg måtte nøye meg med området og et lite spel i scenesatt av meg selv - for denne kvelden var scenen min. Uten for sceneområdet finner jeg museumsområdet. Mange fine gamle hus er samlet og plassert her. Jeg som trives så godt med å kikke på gamle hus rusler rundt og får samtidig løst opp stive MC-muskler.

Trondheim

Jeg beveger meg stadig nordover og på veien stopper jeg selvfølgelig i trøndernes hovedstad Trondheim og hvor hovedatraksjonen er den vakre Nidarosdomen. Steinkirken ble påbegynt på 1100 tallet og vil du vite mer så ta en titt her: http://www.nidarosdomen.no/nidarosdomen/
Kirken er så vakker og detaljene er mange og fasinerende. Jeg skjønner ikke hvordan der går an å lage noe sånt i stein.
På kveldstid tar jeg ta en tur langs Nidelven. Den renner så vakkert gjennom "Lykkens portal"

Trollstigen

Så har vi kjørt den - Trollstigen - nedover denne gang. Og gjett om det var spennende. Flere enn meg pustet lettet ut da vi var trygt nede.
Og vel nede stopper jeg opp og kikker oppover på alle svingene og på den ville naturen. Det er nesten ikke til å fatte at det gikk an å lage vei rett opp bratte fjellsiden.
Og like imponerende er det at store turistbusser tar seg elegant ned sving etter sving. Dette er "min buss" som slo følge med meg fra ferjekaien ved Eidsdal. Japanerne i bussen var helt ville. Både over naturen og over en søt jente på stor MC.

Ørnefjellsveien

Ørnefjellsveien. Skal si at her er luftig. Og svingene er tøffe. Og utsikten tar pusten fra de fleste og i så godt vær som dette er det en stor opplevele å stå på utsiktspunket og kikke ned i selve Geiranger. Alle turister stopper her og nyter synet ... og jeg med. Geiranger og fjorden står på UNESCO sin liste over verdensarvsteder, men i dag hørte jeg at de står i fare for å bli strøket pga planer om kraftlinje over fjorden. Synd og unødvendig mener jeg.

Flydalsjuvet, Geiranger og Ørnefjellveien

Jeg er underveis på min feriereise nordover. Et spennende sted å kjøre for alle MC frelste er turen til Geiranger. Uansett hvilken vei en kommer inn. Det er tre muligheter. Med båt, inn den trange lange fjorden, eller ned svingene fra Stryndefjellveien, eller ned Ørnefjellsveien fra Eidsdal. Jeg valgte ned fra Strynefjellet. Bratt og svingete. Og på veien ned til Geiranger er det obligatorisk stopp ved Flydalsjuvet. En fasinerende utsikt. Tok nesten pusten fra meg. Selve Geiranger er ikke så spennende lenger. Det synes jeg er blitt altfor turistifisert. Cruiseturistene har helt tatt over og kaianlegget dominerer. Men god softis har de.
Etter en god natt søvn har jeg psyket meg opp til å kjøre svingene opp fra Geiranger. For jeg kjører videre og da må det bli Ørnefjellsveien. Kjørte opp tidlig morgen før alle bussturister var på hjul og dermed hadde jeg svingene for meg selv. Kjente at pulsen var litt høy men etter 2 svinger gikk det som en drøm. Og været var på min side. Jeg er på vei til Trollstigen........

Nå kjører jeg.....

....i retning nordover i landet. Vei og føre får bestemme hvor langt og hvor lenge. Så heretter blir det litt stille fra min kant, men kanskje så kommer det et lite reisebrev underveis.

Trollstigen

- 8 berømte hårnålssvinger - og jeg skal kjøre alle nedover i ferien! (De 2 første bildene har jeg lånt fra internett) Det ser litt skremmende ut, må innrømme det, men etter å ha kjørt svingene 2 ganger oppover tidligere er det på tide å prøve ned. Trollstigen er et imponerende stykke veianlegg som ble åpnet 31.juli 1936 av daværende kong Haakon den VII. Svingene viser tydelig at her har dyktige menn vært i arbeid og hver sving har sitt eget navn, gjerne oppigjennkalt etter arbeidsformannen på det laget som laget svingen. Svingene og veien er murt opp av naturstein, rett på steile fjellsiden eller hogget inn i fjellet. (..men her står jeg selv midt i veien og fotograferer :-) ) Veien er smal og bratt men heldigvis så har den møteplasser så jeg kan ta en "pust i bakken", slippe noen forbi, nyte synet av utsikten og finne fram fotoapparatet. Trollstigen er fascinerende å kjøre, jeg merker at hjertet banker og all høydeskrekk må bare ignoreres. ... så derfor trener jeg svingteknikk nå like før feriestart. Ønsk meg lykke til... med hver sving.

Snart ferie......

St.Hans feiringen er over og jeg fikk en fantastisk feiring sammen med gode venner med bål og trekkspill og alt som hører til. Ja det ble en nydelig kveld i stråhattvær, sommervarme og godt selskap av millioner av små knott.

Nå nærmer det seg ferie og jeg lar malerkosten ligge (strever med å male hus), parkerer plenklipperen og går snart over i feriemodus.....
... da er det andre sysler som fenger. Kanskje får jeg nye interesser denne sommeren? Hvem vet, mye spennende er det å finne på bare jeg har et våkent blikk.

Storetveitmarken

Rundtomkring i Bergen finnes det mange fine friområder og grønne parker. Jeg synes at Storetveitmarken er et ypperlig sted å gå tur, lufte hund, se barn lek, gå på ski om vinteren .... Storetveitmarken ligger i naturskjønne omgivelser like ved Fantafot kirke, mellom Nesttun og Bergen. Jeg besøker stedet ofte.
Nå sommerstid blomstrer det som bare det.
I tillegg til nydelige blomsterenger er der en Lindeallè, så hvorfor ikke ta med sykkelen og trill en runde.
Og etter flere runder...når formen er på vei opp... er Ulriken innen rekkevidde.

Vann eller sjø ???

Hva liker jeg best, vannet eller sjøen? Etter denne helgen har jeg funnet ut at jeg liker begge deler like godt. Naustrekken ved et stille vann gir en egen ro og er godt å se på

Og denne idyllen ved sjøen er like fin. Får lyst til å gå på land og vandre på varme svaberg.
Konklusjonen er at jeg trives ved det våte element.

Lykken er.....

Lykken er å gå i en vakker natur
gjerne langs en skogsvei som dette
for så og oppdage at noen har lagt alt til rette for at jeg kan ha en fantastisk lunch ute... gjerne sammen med mange andre. Kjente og ukjente. For her er riktig så god plass rundt bordet. Og så sitte der i høysete og beundre alt naturen har å gi. En vakker utsikt
Blomstene rundt meg
Spennende former og farger. Ja jeg nyter alt i fullt mon.

Jeg tar i mot en utfording

Ivrige bloggere har mange blogg-venner og besøker hverandres sider titt og ofte. Jeg har sett at jeg har flere som titter innom meg og legger igjen hyggelige kommentarer og her om dagen oppdaget jeg at Ida http://surfida.blogspot.com/ hadde gitt meg en utfordring. "Vis fram dine favoritt ting hjemme" En utfording tar jeg gjerne imot så her Ida er noe av mine ting som jeg setter stor pris på.

En god gammel Tandberg radio som jeg hadde på rommet mitt da jeg var liten. Den gang da Luxenbourg radio var toppers og MP3-spiller ikke var oppfunnet. Den virker fortsatt.
En nyere ting er et kunstglass som jeg kjøpte da jeg hadde fått meg ny mototsykkel. Jeg hadde besøkt en glasshytte og fikk veldig lyst på dette fine glasset. Jeg la glasset i toppboksen på sykkelen og håpet at det holdt seg helt til jeg kom hjem. Det gikk bra.
Glasset er laget av Stine Hoff. Jeg var på hytten i helgen og da kan jeg kanskje få lov til å ta med en ting derfra også... siden det også er hjemme for meg .....
Dette er et Kristnateppe. Min mor har vevet det til meg og jeg er veldig glad i dette teppet. Det er et dåpsteppe og i gamle dager var det vanlig at dåpsbarnet ble pakket fint inn i teppet før og etter seremonien i kirken.

God tur

Jeg starter helgen nå, og håper på en skikkelig god fottur en av dagene. God helg til alle og god tur dersom dere tar fjellskoene på og kommer dere av gårde.