Litt fisk til forretten ....
......... masse frukt og grønt .......
... kjøtt til middagen ........
og sjokoladedyppede jordbær rullet i kokos til dessert. Det må da bli en trivelig lørdag ut av det?
Jeg er ikke typen som trives på sofaen i lengden. I hvertfall ikke i påsken. Jeg vil aller helst ha en aktiv påskeferie. Selv om påsken er sen i år så er det snø i fjellet og jeg kommer nok til å både se den og bruke den.
Ikke så sikkert at det blir ski på bena hver dag. Men turer blir det.
Jeg liker aller helst turer som bringer meg oppover. Jeg vil svette i motbakker, kjenne at pusten er der, at hjerte slår.
Så kan jeg snu meg midt i bakken, få lønn for strevet og nyte en fin utsikt.
Det passer perfekt, for her sitter jeg hjemme på en grå og serdeles våt torsdag. Meningen var å kjøre felles MCtur til Glesvær i kveld men det regner slik at det ble avlyst. Gjør ingen ting, jeg var på Glesvær på lørdag. Da på tørre veier men gråfargene var der likevel. Jeg fikk tatt noen bilder som passer fint til tema GRÅTT. F.eks. dette! "Utsikt ut mot havet".
Eller dette. La oss kalle det "Drit i været". Det er alltid noe å flire av, selv i regnvær.
Ikke heng med hodet om himmelen henger grå. Rett heller ryggen, for vi går sikkert mot lysere vær.
Innimellom alt det grå finnes det alltid en fargeklatt.
For siste gang blir det "Himmelsk" fredag fra Petunia sin blogg. I 29 uker har hun servert oss, med god hjelp fra ivrige deltagere, det ene flotte bilde etter det andre. Det har vært en glede å følge med på de forskjellige bloggene. Av og til har jeg deltatt selv også og mer enn en gang har ukjente bloggere kommet på besøk og lagt igjen en hyggelig kommentar. Nå er det slutt på "Himmelsk"... sier Petunia, om det ikke er en aprilspøk da.
Jeg sier tusen takk for innsatsen og løfter glasset og skåler for deg kjære Petunia.
Du har gjort en svært god jobb med å knytte flere bloggere sammen til en stor fin gjeng. Kanskje er det noen som har lyst til å føre stafettpinnen videre?Det var et fantastisk sted. Jeg fikk et helt hus for meg selv og hagen var bare nydelig. Her kunne jeg virkelig nyte kvelden.
Du finner meg i hagen en eller annen gang i sommer. Jeg har funnet fram en stol til deg også :-)!
Er vi snart på vei mot våren? Det ser faktisk ikke sånn ut. Været skifter fort og ofte og det er helst av det vinterlige slaget. Da jeg gikk kveldens trimmtur tenkte jeg at jammen er vi heldige på vår flekk av jordkloden. Vi kan prate og tenke på været, gå en rask kveldstur og
komme hjem og bare kose oss.
Jeg er takknemlig for at vi kan bo her i dette hjørnet av verden og kan sitte høyt oppe på en fjelltopp om vi vil og bare nyte en Himmelsk utsikt og speide etter godt vær. Så heldige er ikke alle dessverre. Jeg skal ikke klage om ikke våren kommer riktig enda.
Flere himmelske bilder finners her hos Petunia.
Lang inne i Sognefjorden, nærmere bestemt Vangsnes står det en staut kar. Ingen liten kar, nei det er en som har den flotte lengden av 10,5 meter.
Denne store mannen er en statue plassert på en diger sokkel. Og hvem i all verden finner på noe sånt? Jo det var Keiser Vilhelm II av Tyskland. Keiseren var en flittig gjest i Norge og i tiden før første verdenskrig reiste han hver sommer på tokt med yachen "Hohenzollern" innover Vestlandsfjordene. Han lot seg fasinere av vikingtiden og etter å ha lest sagaen om kong Fritjof og hans kjære Ingeborg (du kan lese den her) ble han så begeistret at han ville ha en statue av Fridtjofen. Han fikk den tyske kunstprofessoren Max Unger til å lage statuen og i 1913 var den ferdig. Den kom til Vangsnes i 15 deler og 100 tyske marinesoldater hjelpte til med å få den på plass. Keiser Wilhelm II såg stort på det meste så denne flotte karen ville han ha opp på en sokkel. Joda, han fikk til det også.
Så nå står Fridtjof den frøkne der på sin sokkel og rager 22, 5 meter og har god utsikt ut over sitt rike. Så neste gang du er nær Vangsnes bør du kikke etter han Fridtjof.
Han er lett å se, særlig fra sjøsiden og fjorden må du jo krysse uansett på de kanter. Jeg har laget en liten pil så du vet hvor du skal lete.
Har du med deg en "frøken" kar kan du la de stå der sammen en stund slik at du får sjekket ut hvem som er djervest. :-)
Det er nå litt merkelig, selv om lavlandet lokker med snøfrie bakker og isfrie stier er det opp i snøen jeg drar på søndagstur. Jeg må opp opp opp. Og går en oppover så havner en fort i snøen.
Heldigvis har jeg gode venner som deler den trangen til å komme opp i høyden.
Vi testet formen, ble god og svett og kunne dele gleden over et fantastisk landskap. Selv om 5-mila rullet og gikk på TV var det utrolig mange som var ute i samme ærend.
Vi gikk 17200 skritt og etter den innsatsen var dagens premie god som gull.
Det er enda så kaldt at isen ligger på alle vann men om litt - da da er vi der.
Da er sykkelsesongen i gang.
....før du gikk.
Kan jeg kalle det det aller siste stikk?
Denne Skjønnheten elsker jeg høyt
"Udyret" elsker du fullt og helt.